Etterlyser grep for å få på plass flere bioingeniører
Sykehusene i Helse Nord forteller at det i mange år har vært vanskelig å rekruttere bioingeniører til Nord-Norge. Nå tar ledere til orde for å tenke alternativt.
Annonse kun for helsepersonell
– Rekrutteringen er stadig vanskeligere. Det gir oss utfordringer med tanke på driften. Vi er avhengig av å ha tilstrekkelig med bioingeniører for å kunne drifte med «tredelt» vakt, og for å opprettholde akuttberedskapen i sykehusene, sier Ane Odnæs, klinikksjef ved Diagnostisk klinikk på Nordlandssykehuset til Dagens Medisin.
Hun forteller at det i mange år har vært vanskelig å rekruttere bioingeniører til Nord-Norge, og at mangelen ble prekær under covid-19-pandemien.
– Flere av de vi hadde ansatt ved våre laboratorier fikk tilbud om jobber i Sør-Norge og valgte å flytte på seg. Mange av de hadde ikke annen tilknytning til landsdelen enn gjennom jobb, og hadde i utgangspunktet et ønske om å jobbe og bo i Sør-Norge.
Sykehuset har ikke klart å rekruttere tilbake i de ledige stillingene. Rekrutteringssituasjonen er fortsatt utfordrende og til dels kritisk, forteller Odnæs.
Dagens Medisin har tidligere omtalt at flere norske sykehus sliter med å få tak i bioingeniører. Vi har omtalt at bioingeniører utdannet i utlandet sliter med å få gjennomført praksis for å få godkjent autorisasjonen sin.
Odnæs forteller at Nordlandssykehuset har flere ansatte i laboratoriet med autorisasjoner fra utlandet, og beskriver det å få autorisasjonen godkjent i Norge som en ekstremt tidkrevende prosess.
Annonse kun for helsepersonell
– Dermed er det mye ubenyttet kompetanse.
Utfordrende situasjon
Både Finnmarkssykehuset og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) opplever vanskeligheter med å rekruttere bioingeniører. UNN opplyser om at det gjelder både i Tromsø, Narvik og Harstad.
Avdelingsleder for Laboratoriemedisin på UNN, Lisbeth Hansen, sier i en kommentar via e-post at de får mange gode søknader fra kandidater som ikke får autorisasjon fordi de kommer fra andre land, spesielt land utenfor EU/EØS.
– Vi har hatt ansatte med utdanning fra utlandet som tilsvarer bioingeniør-utdanning jobbende som assistenter hos oss, i påvente av at søknad om autorisasjon skal godkjennes.
Hun mener behandlingstiden for søknader om autorisasjon er alt for lang, noe som i verste fall kan føre til at man mister gode kandidater.
Kan kun tilby assistent-jobber
Finnmarkssykehuset bekrefter at rekrutteringen av bioingeniører har vært utfordrende. Nå er alle stillinger besatt, men slik har ikke situasjonen vært på lenge, skriver kommunikasjonssjef Eirik Palm i en e-post.
Annonse kun for helsepersonell
Klinikksjef for medisinsk klinikk på Helgelandssykehuset, Ole Johnny Pettersen, skriver i en e-post at de opplever samme situasjon som den Nordlandssykehuset beskriver. Sykehuset er med i LabNord, et samarbeid for laboratoriene i Helse Nord, der det jobbes med oppgaveglidning og på tvers av lokasjoner, for å benytte de bioingeniørene man har best mulig.
– Det er svært uheldig at bioingeniører som kommer til Norge ser seg nødt til å ta andre jobber. Det er en sløsing med etterlengtet kompetanse som vi ikke har råd til, sier Oddny Kristin Remlo, avdelingsleder ved Nordlandssykehuset til Dagens Medisin.
– Det beste vi kan tilby dem er assistent-roller. De kan ikke jobbe selvstendig som bioingeniører. De får ikke brukt kompetansen sin.
– Kanskje vi må bli mer fleksible?
Hun sier konsekvensen av bioingeniør-mangelen er høy arbeidsbelastning på de sykehuset har.
Nå må det settes inn mer ressurser i Helsedirektoratet for å få saksbehandlingstiden ned, mener Remlo og Odnæs.
– Det må tenkes mer alternativt, vi må få opp den komplementerende utdanningen igjen, og vurdere om det finnes andre måter å få dem dette gjelder inn i systemet og laboratoriene, sier Remlo.
Klinikksjef Odnæs tror det kan bli nødvendig å endre kravene når det gjelder utdanningsgodkjenning.
– Det er mangel på bioingeniører i hele Europa. Det er europeiske bioingeniører som ønsker å jobbe her i Norge, men de fleste må ta store deler av utdanningen sin på nytt for å få norsk autorisasjon. Kanskje vi må bli mer fleksible, og få til felles europeiske krav, sier hun.
Ytterste konsekvens for sykehuset, hvis det ikke får tak i flere bioingeniører, er sentralisering av akuttberedskapen, forteller klinikksjefen.
Det var mangel på bioingeniører som ga beredskapsutfordringer ved Nordlandssykehuset Vesterålen på Stokmarknes tilbake i 2022.
Annonse kun for helsepersonell
– Disse oppgavene kan ikke hvem som helst overta. Det krever autorisasjon, og etter autorisasjon kreves det lang opplæring på det enkelte laboratorium for å jobbe selvstendig. Bioingeniørmangelen er en kjempeutfordring, sier Odnæs.
Hdir: – Vi jobber med tiltak
Dagens Medisin har stilt Helsedirektoratet (Hdir) flere spørsmål knyttet til autorisasjonsgodkjenning for bioingeniører utdannet i utlandet.
Hdir opplyser at saksbehandlingstiden for søkere utdannet innenfor EØS-området er tre måneder, og viser til at dette reguleres av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet.
For søkere med utdanning gjennomført utenfor EØS-området er saksbehandlingstiden 20 måneder.
Avdelingsdirektør Cathrine Lien Jensen i Divisjon for helseøkonomi og personell, avdeling autorisasjon i Hdir, sier de for gruppen utdannet utenfor EØS vurderer konkret og individuelt om søkerens utdanning kan anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, eller om søkeren på annen måte kan dokumentere nødvendig kyndighet.
– Det tar tid vurdere så mange søkere individuelt. Aller helst skulle vi sett at saksbehandlingstiden var betydelig kortere, svarer hun i en e-post.
Jensen sier det er en prioritet for dem å korte ned saksbehandlingstiden, slik at helsetjenestene kan få tilgang til autorisert personell raskere.
– Samtidig er det viktig at vår vurdering av søkerne er grundig og korrekt. Autorisasjonsordningen skal sikre at norske pasienter skal være trygge på at de møter kvalifisert helsepersonell i helsetjenestene.
Søkere utenfor EØS må også oppfylle tilleggskrav, blant annet krav til norskkunnskaper, for å få autorisasjon. Jensen skriver at for de fleste som ikke kan norsk tar det lenger tid å lære seg tilstrekkelig norsk, enn Hdirs saksbehandlingstid.
– Nå jobber vi særlig med digitaliseringstiltak for å effektivisere saksbehandlingen.
HOD: – Praksisplass for utenlandsutdannede er ikke en rettighet
Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet beskriver mangelen på helsepersonell som den største utfordringen i helse- og omsorgstjenesten.
– Vi trenger hele bredden av fagfolk, inkludert bioingeniører, for å redusere ventetider og styrke kvaliteten, skriver han i en e-post, og viser til at regjeringen jobber med en helsepersonellplan frem mot 2040.
Når det gjelder tildeling av autorisasjon viser han til at den skal bidra til å sikre at helsepersonell med en bestemt tittel har en bestemt type kompetanse.
– Helsepersonell utdannet i andre land er en viktig del av arbeidsstyrken. Departementet ønsker raskere godkjenning av utenlandsutdannede, samtidig som kvalitet og pasientsikkerhet sikres.
– Vi arbeider fortløpende med å forbedre og effektivisere godkjenningsprosessene. Helsedirektoratet har de siste årene fått flere oppdrag om slike forbedringer, senest i 2025, og har som mål å redusere saksbehandlingstid, blant annet gjennom digitalisering.
