Industrien bør ta en titt i speilet
Å sikre norske pasienter tilgang til behandling er et felles ansvar.
Ansvarlig redaktør i Dagens Medisin, Martin Gray, skriver at «den som venter på noe godt, venter hvert fall ikke på WAIT-rapporten». Dette er vi enige i. Resten av innlegget videreformidler industriens virkelighetsbeskrivelse, uten at metodene eller kildene i rapporten blir kommentert. Medicinrådet i Danmark har advart mot ukritisk lesning av rapporten, selv om Danmark tilsynelatende kommer bedre ut enn Norge:
«Tallene skal tages med forbehold, da W.A.I.T.-indikatoren ikke siger noget om, hvor mange patienter der faktisk får behandlingen, hvor hurtigt den bliver taget i brug, eller om der allerede findes lige så gode eller bedre alternativer i sundhedsvæsenet.»
Gray peker på at kun 5 av de 45 sentralt godkjente sjelden-medisinene fant veien til norske pasienter gjennom offentlig finansiering i 2024: «Det er i denne køen pasienter dør, i påvente av å få prøve de nyeste, innovative legemidlene som kan forlenge livet, eller bedre livskvaliteten».
Fremstilt på denne måten, uten å gå nærmere inn i tallene og se på hvorfor det er slik, kan man enkelt legge skylden på norske myndigheter. Bildet er imidlertid mer nyansert.
Vi ønsker innovative legemidler velkommen
Av de 45 legemidlene for sjeldne diagnoser som nevnes i WAIT-rapporten, er seks innført (ett etter WAIT-tallene ble innhentet). Nye metoder har besluttet at 13 metoder ikke innføres – ofte fordi firmaene krever en svært høy pris for behandlingen. Fem saker er til vurdering i systemet. I seks av sakene har ikke firmaet anmodet om at legemiddelet vurderes i Nye metoder, mens i 13 saker har ikke firmaet levert dokumentasjon som kreves for å gjøre en metodevurdering. I én sak har legemiddelet mistet den europeiske markedsføringstillatelsen. I 20 av 45 saker ligger derfor ansvaret hos industrien for at vi skal komme videre.
La det være sagt: Det er ingen tvil om at vi ønsker velkommen nye og innovative legemidler – spesielt for sjeldne diagnoser. Derfor har spesialisthelsetjenesten også en langt høyere betalingsvillighet for legemidler til disse pasientene der hvor industrien kan dokumentere nytten av behandlingen. Når behandling innføres i Norge, tilbys den alle aktuelle pasienter. Slik er det ikke i alle land, selv ikke i Sverige, selv om legemiddelet er på markedet der. Etter oppdrag fra departementet, evalueres ordningen av Deloitte for å undersøke om ordningen fungerer slik Stortinget har lagt til grunn.
Vi imøteser gjerne en offentlig debatt om tilgjengelig behandling til pasienter med sjeldne diagnoser. Men den må være tuftet på fakta. Derfor er det uheldig når WAIT-rapporten brukes for å vise til at ansvaret ligger hos det restriktive norske systemet.
Legemiddelindustrien bør ta en titt i speilet: Å sikre norske pasienter tilgang til behandling er et felles ansvar.
Ingen oppgitte interessekonflikter