Nye sykmeldingsprosjekter fra helseministeren blir en sakte og sikker død for fastlegen

Jeg leste med vantro det som ble gjengitt i media denne uken om helseministerens nye prosjekt for å få ned sykefraværet. Fastlegen skal i større grad skrive gradert sykmelding, og dersom man ikke gjør det, må det begrunnes særskilt.

Hvis dette er korrekt gjengitt, er det ikke bare et dårlig forslag. Det er et politisk ansvarsfraskrivelsesprosjekt.

Igjen skal fastlegen brukes som samfunnets syndebukk.

Dyttes over på fastlegen

Jeg har i flere tidligere innlegg bedt politikerne komme på banen i sykmeldingsdebatten. Jeg har etterlyst politisk ansvar for et sykefravær som handler om langt mer enn medisinske vurderinger på et legekontor. Jeg har bedt om avlastning for fastlegen i en stadig mer umulig rolle.

Men dette er jo det stikk motsatte.

Dette er ikke hjelp til fastlegen. Det er mer kontroll, mer mistillit og mer ansvar dyttet over på fastlegen.

Lite sies om NAVs ansvar. Lite om arbeidsgivers ansvar for tilrettelegging. Lite om arbeidslivet. Lite om politikernes eget ansvar.

Nei – løsningen er visst at fastlegen skal ta belastningen.

Et avlastningssystem for hele samfunnet

Jeg har arbeidet i flere tiår i gastrokirurgi med tunge operasjoner og harde vakter. Likevel har jeg aldri vært så utslitt som etter arbeidsdager som fastlege.

Ikke på grunn av medisinen.

Men fordi fastlegen har blitt avlastningssystem for hele samfunnet. Alt som ikke fungerer andre steder, havner hos oss.

Psykisk helsevern mangler kapasitet – fastlegen tar det. NAV fungerer dårlig – fastlegen tar det. Manglende tilrettelegging på arbeidsplassen – fastlegen tar konflikten. Høyt sykefravær – fastlegen får skylden.

Og nå skal dette formaliseres ytterligere.

Jeg har knapt en arbeidsdag uten lange diskusjoner om sykmelding. Time etter time går med til å forklare hvorfor arbeid ofte er bra for helse, hvorfor gradert sykmelding kan være riktig, og hvorfor 100 prosent sykmelding ikke alltid er medisinsk forsvarlig.

Ofte ender det med misfornøyde pasienter.

Fastlegen taper uansett

Nå vil regjeringen gjøre disse konfliktene enda større.

For hva blir konsekvensen når fastlegen må begrunne hvorfor pasienten ikke får full sykmelding?

Jo – fastlegen blir problemet.

NAV vil overvåke sykmeldingspraksis. Politikerne vil bruke fastlegene som forklaring dersom sykefraværet ikke går ned. Pasienter vil svarteliste leger som ikke gir 100 prosent sykmelding. Andre leger vil bli stemplet som for «liberale».

Resultatet blir systematisk svartelisting av fastleger fra alle kanter.

Fastlegen taper uansett.

Dette er det mest provoserende: Politikerne vet det. De vet at fastlegeordningen allerede er presset til bristepunktet. Likevel velger de å legge enda mer ansvar, kontroll og mistillit på fastlegen.

Ingen kan være alt

Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn politisk feighet.

For dette handler ikke om medisinfag. Det handler om at noen må få skylden for Norges høye sykefravær.

Og den rollen har politikerne bestemt at fastlegen skal ta.

Hvis dette forslaget gjennomføres slik det er fremstilt i media, vil det bli en katastrofe for fastlegeordningen.

Fastleger vil slutte. Unge leger vil velge bort allmennmedisin. Og de som blir igjen, vil stå i et stadig mer umenneskelig krysspress.

Ingen ønsker å arbeide i et yrke der man forventes å være lege, NAV-rådgiver, konflikthåndterer og samtidig nasjonal syndebukk for problemer politikerne selv ikke tør å ta ansvar for.

Ingen oppgitte interessekonflikter