Dette handler ikke bare om beredskap ved neste pandemi. Det handler om kommunenes helhetlige evne til å forebygge helsetrusler, skriver Alexander Olaf Drabløs Wiig.

Pandemien avdekket sårbarheten: Hvor er kommuneledelsen?

Halvannet år etter at Helsedirektoratet publiserte sin nasjonale veileder for kommuneoverlegefunksjonen, vurderer bare tre av 22 kommuneoverleger i Møre og Romsdal kommuneledelsens kjennskap til veilederen som god. Samtidig har 19 av 22 brukt den aktivt i dialog med ledelsen. Det er et påfallende paradoks. Veilederen er først og fremst skrevet for kommunenes ledelse.

Publisert

Pandemien avdekket betydelige sårbarheter i kommuneoverlegefunksjonen. Koronakommisjonen anbefalte i NOU 2022:5 å stabilisere og styrke kommunelegefunksjonen med tilstrekkelig kapasitet, tydelig rolleforståelse og stedfortrederordninger. I mai 2025 publiserte Helsedirektoratet en nasjonal veileder med anbefalinger om organisering, kapasitet, kompetanse, ledelsesforankring og beredskap. Men halvannet år senere synes veien fra anbefaling til lokal handling fortsatt å være lang.

Kartla status etter 16 måneder

Som ledd i et samfunnsmedisinsk forbedringsarbeid kartla jeg høsten 2026 kommuneoverlegenes erfaringer med oppfølgingen av veilederen i Møre og Romsdal, 16 måneder etter publisering. 22 av fylkets 27 kommuner besvarte undersøkelsen (81,5 prosent).

19 av 22 respondenter (86,4 prosent) hadde helt eller delvis brukt veilederen aktivt i dialog med ledelsen. Samtidig vurderte bare 13,6 prosent ledelsens kjennskap til veilederen som god. Bare 22,7 prosent oppga at kommuneledelsen hadde tatt initiativ til dialog og tiltak for å følge opp anbefalingene i veilederen.

Den nasjonale veilederen er ikke først og fremst skrevet for kommuneoverlegene. Formålet er å gi kommunene faglig begrunnede anbefalinger om organisering, ledelse og styring av samfunnsmedisinsk arbeid. Veilederen retter seg altså først og fremst mot dem som har ansvar for å organisere funksjonen, ikke mot dem som allerede utfører den.

Kapasiteten mangler

Ti av 22 respondenter (45,5 prosent) vurderte samfunnsmedisinsk kapasitet som lav eller svært lav. Fem kommuner hadde en samlet kommuneoverlegeressurs på under 50 prosent, mens 14 hadde mellom 50 og 100 prosent. Også blant sistnevnte vurderte seks av 14 kapasiteten som lav eller svært lav. Stillingsprosent alene forklarer ikke kapasiteten; kommunestørrelse, oppgaveomfang, organisering og lokale risikoforhold har også betydning.

Et særlig bekymringsfullt funn gjelder kontinuitet. Bare fire av 22 kommuner (18,2 prosent) hadde en formell stedfortrederordning. 18 kommuner manglet dermed en slik ordning – til tross for at Koronakommisjonen allerede i 2022 anbefalte alle kommuner å ha en stedfortrederordning for kommuneoverlegen. Funnene peker på et vedvarende gap mellom nasjonale anbefalinger og lokal oppfølging.

Fra veileder til virkelighet

Respondentene beskriver veilederen som et nyttig verktøy for å synliggjøre ressursbehov og legitimere samfunnsmedisinske prioriteringer. Samtidig etterlyses sterkere ledelsesforankring og tydeligere anbefalinger om bemanning.

Veilederen er faglig normerende, men ikke i seg selv rettslig bindende. Det fritar imidlertid ikke kommunene fra ansvaret for å sikre nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse og forsvarlig beredskap, (jf. folkehelseloven §§ 7 b og 7 c).

Helsedirektoratet understreker samtidig at det er et ledelsesansvar å sørge for at veilederen implementeres, med forankring i kommuneloven § 25-1.

Kommunedirektørene må derfor gjennomgå hvordan funksjonen er dimensjonert, organisert og forankret, og om det finnes reelle ordninger for kontinuitet og beredskap. Helsedirektoratet bør på sin side følge opp implementeringen nasjonalt, og vurdere behovet for tydeligere anbefalinger og sterkere implementeringsstøtte.

Også KS har et ansvar for å bidra til at kommuneoverlegefunksjonen prioriteres som strategisk ressurs for kommunen som helhet.

Når krisen kommer

Dette handler ikke bare om beredskap ved neste pandemi. Det handler om kommunenes helhetlige evne til å forebygge helsetrusler, håndtere alvorlige hendelser og sikre et forsvarlig medisinskfaglig beslutningsgrunnlag også i det daglige.

Pandemien avdekket sårbarheten. Koronakommisjonen beskrev den. Helsedirektoratet ga kommunene verktøyet til å møte den.

Når neste krise rammer, hjelper det lite å ha en veileder som tydelig beskriver hva som burde vært gjort, dersom kapasiteten og beredskapen til å gjøre det fortsatt mangler. Spørsmålet etter denne kartleggingen er ikke om kommuneoverlegene har lest veilederen. Men om kommunedirektørene har det.

Kilder: Koronakommisjonen (2022). NOU 2022:5, Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2, kapittel 5.

Helsedirektoratet (2025). Kommuneoverlege – kommunens organisering av kommuneoverlegefunksjonen og samfunnsmedisinsk arbeid.

Interessekonflikter: Forfatteren er koordinerende kommuneoverlege i Ålesund kommune og har gjennomført kartleggingen som del av spesialistutdanningen i samfunnsmedisin. Forfatteren besvarte ikke undersøkelsen på vegne av egen kommune.

Powered by Labrador CMS