Pasientsikkerhet må trumfe ønsket om oppgaveglidning

Fysioterapeutene ønsker rett til å henvise direkte til spesialisthelsetjenesten, mens manuellterapeutene ønsker rett til å rekvirere legemidler til injeksjonsbehandling. Begge forslagene er foreslått utredet gjennom Helsepersonellplan 2040, som Stortinget behandler nå i høst. Et samlet legespesialistmiljø er bekymret for at dette kan føre til økt ventetid, mer behandling med usikker nytte og økt risiko for pasientene.

Fysioterapeuter og manuellterapeuter er viktige samarbeidspartnere, og vi støtter klok oppgavedeling. Men medisinske vurderinger og forskrivning av legemidler krever bred medisinsk kompetanse og må ivaretas på en forsvarlig måte.

En injeksjon er mer enn en sprøyte

Mange manuellterapeuter setter allerede injeksjoner som legens medhjelper. Da er det legen som rekvirerer legemidlet og har det medisinske ansvaret. Helsepersonellplan 2040 åpner for at manuellterapeuter kan få rekvireringsrett for et begrenset utvalg legemidler til ultralydveiledet injeksjonsbehandling. Konsekvensene skal utredes, men pasientsikkerhet er ikke nevnt som et eget effektmål.

Før en injeksjon må man vurdere om diagnosen er riktig, og utelukke andre årsaker som f.eks. infeksjon og inflammatorisk sykdom. Man må kjenne kontraindikasjoner og forsiktighetsregler, som blodfortynnende behandling, diabetes, immunsuppresjon og leddproteser. I tillegg må man vurdere legemiddelinteraksjoner, samlet kortisondose og risiko for komplikasjoner som allergiske reaksjoner, septisk artritt og seneruptur.

Dette er komplekse medisinske vurderinger som krever bred kunnskap innen basalfag, sykdomslære, farmakologi og klinisk medisin - kunnskap en tilegner seg gjennom et medisinsk embetsstudium. Til sammenligning har manuellterapeuter et kursstudium i farmakologi på fem studiepoeng.

I fysikalsk medisin brukes injeksjonsbehandling stadig sjeldnere. For kortison, hyaluronsyre, blodplateberiket plasma (PRP), high volume injection (HVI), sklerosering og kalkskylling er dokumentasjonen av effekt begrenset. Vi er bekymret for at behandling med usikker nytte skal få større plass på bekostning av bedre dokumenterte tiltak som veiledet trening og kognitiv tilnærming.

Dersom andre helsepersonellgrupper skal overta sentrale legeoppgaver, må nytte og sikkerhet være godt dokumentert. Det mener vi ikke foreligger her.

En henvisning er mer enn et skjema

Som ved injeksjonsbehandling gjør legen en medisinsk vurdering av behov for henvisning til bildediagnostikk og andre spesialiteter. Legen tolker undersøkelsessvar og følger opp uventede funn.

Spesialisthelsetjenesten mottar allerede henvisninger fra manuellterapeuter og kiropraktorer. MR-bilder viser ofte degenerative og uspesifikke forandringer, men slike funn betyr ikke nødvendigvis at pasienten trenger vurdering hos ortoped eller revmatolog. Noen henvisninger mangler sentrale opplysninger eller gjelder problemstillinger utenfor muskel-skjelettområdet.

Flere parallelle henvisningsspor gjør ansvarsforholdene uklare. Hvem følger opp tilfeldige funn? Hvem har oversikten når undersøkelsen avdekker sykdom som krever annen utredning? Risikoen er at viktige funn ikke blir fulgt opp, og at fastlegens portvokterrolle svekkes.

Mangelfulle henvisninger krever dessuten betydelige ressurser til vurdering, avslag og videre rådgivning. For å ikke risikere å overse alvorlig sykdom kan spesialisthelsetjenesten ende med å innkalle pasienter til konsultasjon, noe som øker ventetidene.

Fysioterapeutenes styrke er grundig undersøkelse av muskel- og skjelettapparatet. Denne kompetansen bør brukes til å styrke fastlegens vurderingsgrunnlag gjennom dialogmeldinger, og ikke gjennom egen henvisningsrett.

Vi vet også at økt bildediagnostikk ikke gir en friskere befolkning. Rutinemessig MR ved f.eks. uspesifikke korsryggsmerter avdekker ofte uspesifikke forandringer og kan føre til unødvendig utredning og behandling, noe som ikke gir bedre utfall for pasienten. Dette er bakgrunnen for Legeforeningens «Gjør kloke valg»-arbeid mot bl.a. unødvendig bildediagnostikk.

Mer er ikke bedre

Flere sprøyter, MR-bilder og henvisninger gir ikke en friskere befolkning. Det kan øke ressursbruken, forlenge ventetidene og utsette pasienter for unødvendig behandling og risiko.

Vi støtter godt samarbeid og klok oppgavedeling mellom leger, fysioterapeuter og manuellterapeuter. Men oppgaveglidning må bygge på dokumentert nytte, tydelige ansvarsforhold og være medisinsk forsvarlig.

Oslo 11.11.26

Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering

Norsk ortopedisk forening

Norsk psykiatrisk forening

Norsk nevrologisk forening

Norsk forening for allmennmedisin

Norsk barnelegeforening

Norsk revmatologisk forening

Norsk radiologisk forening