Norge har unike helsedata. Disse dataene har stor verdi for forskere, forvaltningen og næringsliv og kan brukes til å utvikle ny kunnskap som bidrar til bedre helse og helsetjenester, skriver Christoffer Bugge og Erik Magnus Sæther.

Helsedata: Nå går alt så meget bedre

Mange fortjener ros for arbeidet som er gjort med å gjøre helsedata tilgjengelig for brukerne. 

Publisert

Vi roper ofte høyt når det er noe vi ikke er fornøyde med, og når vi ønsker endring. Lenge har mange ropt høyt om at det tar for lang tid å få tilgang til norske helsedata. Vi har også vært blant de som sukket over lange ventetider, for eksempel den gangen data først kom tre år etter at søknaden ble sendt inn.

Men nå fortjener Folkehelseinstituttet (FHI), Helsedataservice (HDS) og registermiljøene ubetinget ros for omstillingsarbeidet som er gjort og resultatene de oppnår! Vi får som brukere av helsedata god veiledning, rask respons og presise leveranser.  

Feilslått kritikk

HelseOmsorg21-rådet publiserte våren 2026 en rapport om flaskehalser i tilgangen til norske helseregisterdata (1). Her pekes det blant annet på lange ventetider, samarbeidsutfordringer, manglende kommunikasjon og uforutsigbare prosesser. Rapporten er blant annet basert på intervjuer med personer som har søkt om tilgang til helsedata de siste årene. Vi må spørre oss om disse erfaringene reflekterer situasjonen slik den er i dag. Vårt korte svar er nei, vår erfaring er at situasjonen har endret seg betydelig til det bedre.

Raskere utlevering og bedre prosesser

Vår erfaring er at prosessene går vesentlig raskere enn tidligere, koblinger mellom datakilder har blitt enklere og vi opplever god dialog med både saksbehandlere i HDS og de ulike registermiljøene. Slik dialog er viktig både for å sikre at data tilgjengeliggjøres på en forsvarlig måte, og for at vi får de dataene vi trenger for å besvare forskningsspørsmålene våre. Et viktig tiltak er muligheten for veiledningsmøter før utlevering. Her møtes representanter fra HDS, de aktuelle registrene og forskningsprosjektet for å diskutere prosjektets behov, dataminimering og koblingsprosessen. Slike treffpunkter er ikke nødvendige i alle saker, men i enkelte prosjekter kan de ha stor verdi.

Langsiktig forbedringsarbeid

Det har skjedd mye på helsedataområdet de siste årene. HDS ble etablert i 2021 og ga forskere én felles inngang til helsedata og felles søknadsskjema for flere registre. I 2023 fikk HDS myndighet til å fatte vedtak om tilgjengeliggjøring av data fra sentrale helseregistre gjennom Forskrift om nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata, hjemlet i helsepersonelloven og helseregisterloven. I 2024 ble HDS og flere av de nasjonale registrene, blant annet Kreftregisteret, Norsk pasientregister og Kommunalt pasient- og brukerregister, overført til FHI. Fra 1. november 2026 ble tilgangen ytterligere forenklet ved at rene registerstudier ikke lenger krever forhåndsgodkjenning fra REK, selv om forskningsprotokollen fortsatt skal registreres hos REK før prosjektstart (2).

FHI har en tydelig strategi for helsedata (3), med et mål om at data og statistikk skal raskt ut til brukerne. Basert på forbedringsarbeidet som allerede foregår har vi god tro på at utviklingen vil fortsette i riktig retning, og at vi stadig komme nærmere målet om å tilgjengeliggjøre data innen 30 virkedager for enkeltkilder og 60 virkedager når data fra flere kilder skal sammenstilles. Det pågår også et arbeid med å gjøre helsedataene rikere, noe som vil åpne nye muligheter for forskning og analyse fremover.

Snart et felles europeisk rammeverk

Registermiljøene forbereder seg nå på innføringen av European Health Data Space (EHDS) der de fleste reglene om sekundærdata av helsedata inntrer fra 2029. Det vil gi bedre deling av data mellom land, men også sørge for bedre beskrivelse (metadata) av enda flere av de mange ulike dataregistrene, styrket behandlingskapasitet og sikre analyserom. Norske data vil være attraktive i Europa, men et felles rammeverk vil også bidra til bedre forskning, innovasjon og næringsutvikling for norske miljøer.   

Look to Norway

Norge har unike helsedata. Disse dataene har stor verdi for forskere, forvaltningen og næringsliv og kan brukes til å utvikle ny kunnskap som bidrar til bedre helse og helsetjenester.

Vår oppfordring er enkel: ta helsedata i bruk, og gled dere over at «nå går alt så meget bedre».

Interessekonflikter: Christoffer Bugge og Erik Magnus Sæther jobber i analysemiljøet Oslo Economics, og har begge utført oppdrag for Folkehelseinstituttet og mottatt finansiering fra private og offentlige aktører i prosjekter der dere helsedata benyttes.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

(1)     HelseOmsorg21-rådet. (2025). Flaskehalser for tilgang til norske helseregisterdata. HelseOmsorg21.

(2)     Forskrift om nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata (FOR-2023-01-11-48). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-01-11-48

Folkehelseinstituttet. (2024). Folkehelseinstituttets helsedatastrategi (2024–2027). https://www.fhi.no/om/strategi-2026-2030/fhis-helsedatastrategi/

Powered by Labrador CMS