FHI på verdens kreftdag: Dropp røyken og snusen

Den nyeste versjonen av European Code Against Cancer (ECAC) kom i fjor høst, med 14 anbefalinger spesielt myntet på Europa. Rådene er vitenskapelig basert og rettet mot personlig atferd og vaner, miljøfaktorer og medisinske tiltak.

Hadde disse rådene for forebygging av kreft blitt fulgt til punkt og prikke, kunne rundt 37 prosent av alle krefttilfeller vært unngått, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

FHI fremhever særlig ett råd på verdens kreftdag.

– Det mest effektive enkelttiltaket for å få forebygge kreft er å ikke bruke tobakk. Og, har du allerede begynt, er det aldri for sent å slutte, sier områdedirektør Giske Ursin for Kreftregisteret i FHI.

Også myndighetene kan hjelpe til. ECACs råd understreker viktigheten av strengere regler, høyere avgifter, færre utsalgssteder og tilbud om bedre hjelp til å slutte i kampen mot tobakk.

Spis sunt og beveg degEt sunt kosthold og å unngå overvekt og fedme blir òg pekt på som svært viktig. De nye rådene anbefaler å spise færre matvarer med mye kalorier og fett, å velge vann over sukkerholdig drikke og å spise mer fullkorn, belgfrukter, frukt og grønnsaker. Man bør unngå alkohol helt.

Rådene sier også at man bør være fysisk aktiv hver dag, og at man bør begrense tiden man tilbringer sittende.

– Rådene anbefaler tiltak rettet mot arbeidsplassen, skole, sårbare grupper og omgivelsene, som vil øke aktivitetsnivået i befolkningen. Slike tiltak vil gjøre det lettere for alle å være fysisk aktiv, sier Ursin.

Vaksiner kan være forebyggendeNoen krefttyper kan forebygges gjennom vaksiner og behandling av infeksjoner, skriver FHI.

Blant annet kan HPV-vaksinen føre til at livmorhalskreft nærmest forsvinner i framtiden, men da må alle vaksineres.

Rådene anbefaler også alle å delta i screening for bryst-, tarm- og livmorhalskreft.

– Forebygging virker, og effektive tiltak reduserer kreftforekomst og -død og sparer samfunnet for enorme utgifter, sier Ursin.

Ny gentestForskere over hele landet får millioner fra Kreftforeningen for å sikre at alle pasienter skal få nytt håp om behandling gjennom gentest, skriver Kreftforeningen i en pressemelding.

– For kreftpasienter med spredning er tid helt avgjørende. Dessverre får altfor få muligheten til å ta gentest, og det tar ofte for lang tid å få svar på testen, og da kan det allerede være for sent, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Ifølge Kreftforeningen går alle pengene fra innsamlingsaksjonen deres i fjor til forskningsprosjekter som skal bidra til at gentester blir raskere, mer avanserte og mer treffsikre. Til sammen får åtte forskere fra sykehus i Stavanger, Bergen, Tromsø, Trondheim, Oslo og Lørenskog 37 millioner kroner.

– Vi skal sikre at kreftpasienter i hele landet får lik tilgang til avansert molekylær diagnostikk. Satsingen vil få stor betydning for å styrke arbeidet med mer presis og skreddersydd kreftbehandling i Norge, forteller patolog Hege Russnes, en av forskerne som nå får støtte, til Kreftforeningen.

På Verdens kreftdag hyller Kreftforeningen forskningsfremskritt, men de skriver at det fortsatt er en vei å gå. I mars skal de derfor samle inn penger til neste steg: å sikre at flere av dem som får tatt gentest, skal få et behandlingstilbud.

– Vi trenger flere behandlingsstudier der pasientene får tilgang til lovende behandling basert på en genetisk test, sier Ross. Hun ønsker alle velkommen til å bli med og gå fra dør til dør.

Tobakksforsker advarer: Færre vil slutte å røyke om sterk snus forbys