Forebygging av demens hele livet
Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at dødsfall knyttet til demens øker i Norge . Når dødsfall som skyldes demens øker, er det nærliggende å lete etter løsninger sent i livet. Imidlertid er det nettopp der handlingsrommet er minst.
Annonse kun for helsepersonell
Demens er en dødelig sykdom som vi fortsatt ikke forstår fullt ut, og som vi ennå ikke kan kurere. Forskning er avgjørende for å vite mer om årsaken og mulighet til å behandle demenssykdom. Likevel anslår «Lancet-kommisjonen for forebygging, intervensjon og omsorg for demens» at rundt 45 prosent av demenssykdom potensielt kan forebygges.
Risikofaktorene for demens er i stor grad de samme som for andre ikke‑smittsomme sykdommer: tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet, usunt kosthold – og sosiale helseforskjeller. Forebygging av demens må derfor være en del av det brede, befolkningsrettede forebyggingsarbeidet. Når sykdommer deler risikofaktorer, kan vi ikke bygge parallelle forebyggingsløp for hver diagnose. Det vil belaste et helsesystem som allerede er under sterkt press.
Altfor mye av forebyggingsansvaret plasseres fortsatt på den enkelte
Forebygging av demens må derfor starte tidligere – langt tidligere. I barndom, ungdom og tidlig voksenliv. Det er her grunnlaget legges for utdanning, livsstil, helsevaner og ulikhet som følger mennesker gjennom hele livsløpet.
For mye individuelt ansvar
Demens er en av de største og raskest voksende helseutfordringene, både i Norge og globalt. Nå er det den tredje største dødsårsaken i Norge. Skal flere leve lenger med god kognitiv helse, må forebygging av demens inngå i det strukturelle, befolkningsrettede arbeidet rettet mot barn og unge: i skole, nærmiljø, fritid, matpolitikk og sosial utjevning.
Altfor mye av forebyggingsansvaret plasseres fortsatt på den enkelte: tren mer, spis sunnere, velg klokere. Likevel er det slik at valgene våre også formes av rammer vi ikke velger selv. Barn og unge vokser opp i miljøer med ulik tilgang til fysisk aktivitet, sunn mat, trygge nærmiljøer og stabile levekår. Disse forskjellene preger ikke bare risikoen for tidlige sykdom, men også risikoen for demens flere tiår senere.
Annonse kun for helsepersonell
Det er nå tre år siden forrige folkehelsemelding. Den hadde et tydelig og viktig fokus på å utjevne sosiale helseforskjeller, og den bidro til viktige milepæler i norsk folkehelsepolitikk, som forbudet mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. En ny folkehelsemelding i 2027 vil gi regjeringen en nødvendig anledning til ytterligere å samle innsatsen mot felles risikofaktorer og forankre forebygging av demens i et livsløpsperspektiv.
Ingen oppgitte interessekonflikter
