Når fastlegen er borte, går det stort sett bra

Kontinuitet mellom lege og pasient trekkes frem som en bærebjelke i fastlegeordningen, og brudd i relasjonen fremstilles ofte som en risiko. Men fastlegeordningen er ikke rigget slik at alt stopper opp når fastlegen er borte. Spørsmålet er om systemet leverer tilfredsstillende helsehjelp i slike situasjoner. 

Det norske systemet leverer – og tåler belastning

Til tross for at det ofte etterlates et inntrykk av mangel på fastlegeoppfølging, særlig i noen områder av landet, finner en studie fra 2024 at fastlegeordningen generelt leverer høy og stabil kontinuitet: Rundt to tredjedeler av konsultasjonene skjer hos pasientens egen fastlege (1). I en analyse av situasjonene der kontinuiteten brytes ved at en fastlege er midlertidig fraværende i minst seks måneder, finner vi at bildet er mer nyansert enn hva man kanskje forventer.

Når fastlegen er borte, ser vi ingen tegn til at tjenestene svikter. Tvert imot tyder våre funn på at systemet i stor grad er robust: I de fleste tilfeller kommer det raskt inn en vikar som dekker listen. Pasientene fortsetter å få oppfølging, og nivået på fastlegekonsultasjoner faller bare kortvarig – med rundt 7 prosent i overgangsfasen – før det raskt henter seg inn igjen.

Vi ser riktignok en liten økning i bruk av legevakt, på rundt 3 prosent. Men i absolutte tall er denne økningen liten, og mindre enn nedgangen på fastlegekonsultasjoner. Det ser dermed ut som en omfordeling av hvor pasientene får hjelp enn et uttrykk for at behovene deres ikke dekkes.

Et nytt blikk kan være en fordel

Allerede i grunnlaget for fastlegeordningen ble det påpekt at det av og til kan være en fordel at en ny lege vurderer sykdom med friske øyne. Våre funn gir en viss støtte til dette.

Vi finner en økning i nye diagnoser for kroniske lidelser når fastlegen er midlertidig borte – på rundt 11 prosent. Dette kan tyde på at nye leger i større grad fanger opp diagnoser som tidligere har blitt oversett.

Vi finner samtidig en liten økning i akutte innleggelser blant eldre pasienter, på rundt tre prosent i perioder med brudd i kontinuiteten. Det er et viktig forbehold. Ikke alle pasienter er like robuste overfor endringer i hvem som følger dem opp, og vi vet at kontinuiteten generelt er lavere i mindre sentrale strøk. Utfordringene er ikke jevnt fordelt.

Tid for et mer nyansert språk

Kontinuitet har åpenbare fordeler med tanke på helhetlig oppfølging. Men våre funn viser at fastlegeordningen i stor grad er bygget for å tåle at fastleger er borte – vikarer kommer inn, pasientene følges opp, og systemet holder. I en tid der fastlegeordningen ofte omtales i kriseterminologi, er det viktig å si dette høyt: Vi har et system som leverer stabil og god oppfølging, også når det utsettes for belastning.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder;

(1) Delalic, L., Grøsland, M., Godager, G., & Øien, H. (2024). Continuity of care in general practice in Norway. PLoS One, 19(7), e0305164.