Vi gir ungdom ansvar for egen helse. Hvordan utvikler vi kompetansen de trenger?
Ungdom forventes å ta stadig større ansvar for egen helse, men mange må navigere i en hverdag preget av stress, smerter, psykiske plager og motstridende helseinformasjon. Helsekompetanse er derfor ikke bare en individuell ressurs, men en samfunnsinvestering og en forutsetning for gode helsevalg og framtidens folkehelse.
Annonse kun for helsepersonell
En 16-åring våkner med tilbakevendende hodepine. På TikTok finner hun råd om kosttilskudd. En venn anbefaler smertestillende tabletter. Foreldrene mener hun bør vente og se det an. Skal hun stole på rådene på nettet, ta medisiner eller kontakte fastlegen? Fra fylte 16 år er dette i stor grad hennes eget valg. Etter pasient- og brukerrettighetsloven er hovedregelen at ungdom fra 16 år selv har samtykkekompetanse. De får større innflytelse over egen behandling og egne helseopplysninger. Dette er en viktig rettighet og et uttrykk for tillit til ungdoms autonomi.
Når helsekompetanse utvikles hjemme, risikerer vi at sosiale forskjeller i helse forsterkes.
Likevel reiser det et grunnleggende spørsmål: Hvordan kan vi forvente at ungdom skal ta gode helsevalg dersom de ikke har fått opplæring i hvordan de skal gjøre det?
Helsekompetanse er mer enn helseinformasjon.
Ungdom lever i et informasjonssamfunn der råd om helse formidles gjennom sosiale medier, influensere, kommersielle aktører, søkemotorer og kunstig intelligens. Helsekompetanse handler om evnen til å finne, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon for å ta beslutninger om egen helse. Kompetansen er avgjørende når ungdom skal vurdere symptomer, velge behandling, bruke helsetjenester, eller selv mestre sykdom og helseplager.
Smerter, psykiske plager og legemiddelbruk henger sammen
Betydningen av helsekompetanse blir særlig tydelig når det gjelder egenbehandling. I en nasjonal studie fant vi at jevnlig bruk av reseptfrie smertestillende legemidler er utbredt blant norske ungdom allerede fra 10 års alder. Samtidig viser forskningen at bruk av smertestillende ikke kan forstås isolert som et spørsmål om smerte. Bruk av reseptfrie smertestillende legemidler er nært knyttet til både stress, smerter og psykiske plager og det å forstå sammenhengen mellom stress, søvn, psykisk helse og fysiske symptomer kan redusere helseplager.
Annonse kun for helsepersonell
Foreldre mister innflytelse når ungdom fyller 16 år
Mange antar at økt selvbestemmelse automatisk fører til økt selvstendighet. Våre studier tyder på at overgangen er mer kompleks. I en nylig intervjuundersøkelse beskrev foreldre det som utfordrende at de ikke fikk innsyn i forhold knyttet til ungdommenes helse og sykdom ved fylte 16 år. Flere uttrykte bekymring for om ungdommen var moden nok til å håndtere ansvaret alene.
Helsekompetanse kan ikke overlates til familien alene
Foreldre spiller en avgjørende rolle i utviklingen av ungdoms helsevaner. I vår litteraturgjennomgang fant vi at holdninger til smerte, egenbehandling og bruk av reseptfrie smertestillende legemidler i stor grad formes i familien. Når helsekompetanse utvikles hjemme, risikerer vi at sosiale forskjeller i helse forsterkes. Noen ungdommer vokser opp med foreldre som kjenner helsetjenesten godt og har høy helsekompetanse. Andre gjør ikke det. Ungdoms kunnskap om egen helse, egne rettigheter og helsetjenestens muligheter bør ikke være avhengig av familiens kompetanse.
Skolen må forberede ungdom på rollen som bruker av helsetjenestene
Folkehelse og livsmestring er et tverrfaglig tema i læreplanen. Det er viktig, men innhold og tilrettelegging varierer. Når samfunnet forventer at ungdom skal kunne samtykke til helsehjelp fra fylte 16 år, bør alle elever før denne alderen få opplæring i hvordan helsetjenesten fungerer, hvilke rettigheter de har, hvordan de vurderer helseinformasjon og hvordan de bruker legemidler på en trygg måte. Ungdom trenger kunnskap om søvn, psykisk helse, kosthold, stressmestring, rus, legemidler og digitale helsekilder. De trenger trening i å vurdere om informasjon er pålitelig, hvem som står bak budskapet og hvilke interesser som kan ligge bak. Dette bør være like selvsagt som opplæring i økonomi, trafikk eller digital dømmekraft.
Et felles ansvar
Hvert år gir vi norske 16-åringer myndighet til å ta beslutninger om egen helse. Det er riktig og viktig. Men selvbestemmelse er mer enn et juridisk prinsipp. Den forutsetter kunnskap, forståelse og mestringsevne i møte med helseutfordringer.
Annonse kun for helsepersonell
Helsepersonell må kommunisere på en måte ungdom forstår, og forsikre seg om at viktig informasjon faktisk er forstått. Myndighetene må gjøre kvalitetssikret helseinformasjon lett tilgjengelig på plattformene ungdom bruker. Skolen har et særlig ansvar for å styrke elevenes helsekompetanse gjennom systematisk opplæring i helse, kritisk kildevurdering og informerte helsevalg. Samtidig må vi anerkjenne foreldrenes rolle som sentrale støttespillere når ungdom skal ta helsevalg.
Når stress, smerter, psykiske plager og legemiddelbruk griper inn i hverandre, og ungdom skal navigere i et stadig mer komplekst digitalt informasjonslandskap, er styrket helsekompetanse ikke bare en investering i den enkeltes framtid, men i framtidens folkehelse.
Referanser
Enstad, F., Helseth, S., Løyland, B., Haraldstad, K., & Skarstein, S. O. (2026). Use of over-the-counter analgesics in Norwegian children: A national cross-sectional study. Scandinavian Journal of Public Health, 54(5), 470-478.
Jonassen, R., Hilland, E., Harmer, C. J., Abebe, D. S., Bergem, A. K., & Skarstein, S. (2021). Over-the-counter analgesics use is associated with pain and psychological distress among adolescents: A mixed effects approach in cross-sectional survey data from Norway. BMC Public Health, 21(1), 2030.
Mikkelsen, H. T., Barken, T. L., Rohde, G., Helseth, S., & Skarstein, S. (2026). Parental health literacy in parents of adolescents aged 16–19: A qualitative study. BMC Public Health, 26(1), 758.
Riiser, K., Helseth, S., Haraldstad, K., Torbjørnsen, A., & Richardsen, K. R. (2020). Adolescents' health literacy, health protective measures, and health-related quality of life during the Covid-19 pandemic. PLOS ONE, 15(8), e0238161.
Skarstein, S., Lagerløv, P., Helseth, S., & Leegaard, M. (2019). How do parents influence their adolescents’ use of over-the-counter analgesics: A review of the current literature. Journal of Clinical Nursing, 28(9–10), 1451-1464.
Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-4 og 4-3.
Skarstein, S., Helseth, S., Cvancarova, M., Haraldstad, K., Rohde, G., Mikkelsen, H. T., & Grasaas, E. (2024). Use of over-the-counter analgesics is associated with pain, stress, and quality of life in Norwegian adolescents: a cross-sectional study. Children, 11(10), 1247.
