Uten rask tilgang til nye legemidler, ingen kliniske studier

Regjeringen har lagt frem en ny handlingsplan med ambisjoner om å gjøre Norge til et av verdens tre ledende land for kliniske studier. Ambisjonen er nødvendig og god, men veien dit er lang. Skal Norge lykkes, må vi forstå og styrke hele økosystemet for forskning, utvikling og innføring av nye legemidler. Alt henger sammen.

Det aller viktigste er sammenhengen mellom kliniske studier og tilgang til nye innovasjoner. For å tiltrekke oss flere studier, må Norge tilby oppdatert standardbehandling. I dag tar vi nye legemidler i bruk senere enn mange andre land. Da er Norge rett og slett ikke konkurransedyktig som studieland.

Kjernen i dette problemet er betalingsvillighet. Terskelverdien for hva samfunnet er villig til å betale for nye legemidler har ikke vært oppdatert siden 2015, til tross for at de samlede helseutgiftene har økt med rundt 40 prosent i samme periode. Dersom betalingsvilligheten ikke justeres, vil norske pasienter få stadig dårligere tilgang til nye behandlinger, både i kliniske studier og i offentlig helsetjeneste.

Håndtere, ikke straffe

Dette rammer særlig pasienter med sjeldne sykdommer. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig foreslått å forskriftsfeste at usikkerhet i dokumentasjonen av legemidler skal tillegges vekt, og at høy usikkerhet skal gi lavere betalingsvillighet. For sjeldne sykdommer er usikkerheten ofte uunngåelig, fordi det finnes få pasienter og små studier. Resultatet kan bli en dobbel negativ effekt: lavere betalingsvillighet og ytterligere forsinkelser i innføring av nye legemidler.

Usikkerhet skal selvfølgelig håndteres, men ikke straffes. Forslaget om å forskriftsfeste at høy usikkerhet skal gi lavere betalingsvilje er nettopp å straffe, ettersom det vil medføre dårligere tilgang til nye innovasjoner. Det finnes veletablerte faglige prinsipper for hvordan usikkerhet kan håndteres hvordan den skal hensyntas i beslutningene, der den er beslutningsrelevant. Helseministeren har for en stund tilbake annonsert at han ønsker flere alternative avtaler som kan bidra til raskere tilgang som f.eks. resultatbaserte avtaler hvor bruk av helsedata er viktig for å dokumentere effekt etter innføring. Direktoratet for medisinske produkter må heller ta i bruk rammene som allerede er på plass og som bidrar til at flere avtaler kommer på plass. Å sementere lavere betalingsvillighet, i konflikt med faglige prinsipper, i forskrift går imot det legemiddelpolitiske målet om rask og likeverdig tilgang.

Rask og rettferdig tilgang er ikke en kostnad

Regjeringens ambisjoner om bedre tilgang til helsedata og økt attraktivitet for forskningsinvesteringer må også ses i lys av en ny geopolitisk virkelighet. Konkurransen om industriens forskningsmidler er hard. Skal Norge vinne frem, holder det ikke å være gode på datatilgang alene. Vi må også ta nye legemidler tidlig i bruk, slik at vi faktisk har kliniske data å tilby.

Flere kliniske studier, bedre bruk av helsedata og økte forskningsinvesteringer fra privat næringsliv forutsetter attraktive rammevilkår. Rask, forutsigbar, likeverdig og rettferdig tilgang til nye legemidler er ikke en kostnad, men det er en investering i pasientene, kunnskapen i spesialisthelsetjenesten og i Norges fremtidige konkurransekraft, samt et bidrag på lengre sikt for å hindre utenforskapet.

NHO Geneo representerer private aktører innen helse- og omsorgssektoren. Det er ikke oppgitt interessekonflikter.