Rett person på rett plass - helsesekretærene som nøkkelen til gode fastlegetjenester

I et innlegg på Legeforeningens Faglandsråd om oppgavedeling på fastlegekontorene, løftet Torgeir Hoff Skavøy, leder for Norsk forening for allmennmedisin (NFA), et helt sentralt problem. Fagforbundet deler hans bekymring om at ordningene som nå utvikles ikke nødvendigvis fører til bedre bruk av helsepersonell.

Med de nye takstordningene lønner det seg det økonomisk å gi flere oppgaver til sykepleiere, samtidig som tilsvarende tilrettelegging mangler for helsesekretærer. Da risikerer vi at oppgavedelingen styres av finansiering snarere enn av faglige vurderinger. Det er uheldig. Helsesekretærer er allerede ryggraden i mange fastlegekontor, med en kombinasjon av helsefaglig, merkantil og digital kompetanse som det finnes få paralleller til i tjenesten.

Helsesekretærer utfører i dag en rekke oppgaver på fastlegekontorene, som prøvetaking, sårbehandling, injeksjoner, spirometri, EKG, blodtrykks- og diabetesoppfølging, veiledning av pasienter, logistikk, tolkebestilling og drift av kontoret. Mange kontorer har lang erfaring med intern oppgavedeling og opplæring, slik Skavøy også peker på. Likevel straffer dagens finansieringssystem helsesekretærarbeid økonomisk dersom legen ikke formelt er involvert. Resultatet blir en kunstig organisering av arbeidet, der legen må «innom» oppgavene, ikke av faglige grunner, men for å få regnestykket til å gå opp. Dette skaper unødvendig merarbeid for alle involverte.

Lite bærekraftig

Fagforbundet mener dette er et strukturelt problem og ikke et spørsmål om vilje eller kompetanse lokalt. Når oppgavedeling rigges slik at det lønner seg mer å bruke sykepleiere enn helsesekretærer, selv der helsesekretærene allerede har relevant kompetanse eller lett kan kvalifiseres, bidrar det til feil bruk av helsepersonell. I en situasjon der framskrivingene viser sykepleiermangel, er dette dessuten svært lite bærekraftig.

Helsesekretærens potensial ved fastlegekontoret ikke er fullt utnyttet, selv i der man målrettet har ønsket å styrke tverrfaglighet, slik som for eksempel Primærhelseteam. Det reiser også et viktig spørsmål som Skavøy berører, som Dagens Medisin omtalte: hvor skal sykepleierne hentes fra? Når fastlegekontorer rekrutterer sykepleiere i økende grad, uten at konsekvensene for andre deler av helsetjenesten analyseres, risikerer vi å skyve mangelproblemet foran oss. Det holder ikke å telle hvor mange sykepleiere fastlegeordningen trenger, uten å se hva det betyr for kommunale tjenester, sykehus og andre deler av helsetjenesten.

Når det er et klart behov for en sykepleier, støtter Fagforbundet naturligvis bruken av denne. Det er likevel viktig at avgjørelsen bygger på faglige vurderinger, og ikke bestemmes av økonomiske hensyn.

Å bruke helsesekretærene bedre

Fagforbundet mener derfor at løsningen ikke ligger i å velge én profesjon framfor en annen, men i en mer kunnskapsbasert og helhetlig tilnærming til oppgavedeling. Helsesekretærer må gis reell mulighet til å bruke og videreutvikle sin kompetanse, blant annet gjennom opplæring, kurs og fagskoleutdanning i arbeidstiden. Det forutsetter tydelig arbeidsgiveransvar, klare roller og god faglig ledelse.

Staten har også et ansvar. Oppgavedeling og bruk av fagarbeidere må tydeligere inn i styringsdokumenter og finansieringsordninger for primærhelsetjenesten. Det må ikke være slik at det straffer seg økonomisk å legge oppgaver til yrkesgrupper som allerede er til stede og har relevant kompetanse. Når takstsystemet i praksis styrer organiseringen mer enn faglige vurderinger, svekkes både kvalitet og bærekraft.

Skavøys budskap bør derfor tas på alvor. Skal fastlegeordningen styrkes, må oppgavedelingen ta utgangspunkt i faktisk behov, eksisterende kompetanse og en realistisk vurdering av framtidas personellressurser. Å bruke helsesekretærene bedre er ikke en nødløsning, men en sentral del av svaret på framtidas fastlegekontor.

Ingen oppgitte interessekonflikter