Rettsstaten er ingen trussel mot psykiatrien

Lagmannsretten slo nylig fast at tvangsmedisinering og isolasjon under tvangsinnleggelse brøt pasientens grunnleggende menneskerettigheter[i]

Inger-Mari Eidsvik saksøkte staten for menneskerettighetsbrudd. Staten ble dømt for brudd på Den europeiske menneskerettighetskommisjonen (EMK) artikkel 8 og 14 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17 og 26, for gjentatte tilfeller av tvangsmedisinering og et tilfelle av isolasjon. Videre brøt tvangsmedisineringen forbudet mot diskriminering.

Styret i Norsk psykiatrisk forening omtaler saken i DM 16.2.26 («Tvangsbehandling og menneskerettigheter: en nødvendig nyansering»). De synes å ha oppfattet at sakens kjerne var manglende oppfyllelse av dokumentasjonskrav, og frykter økt byråkratisering.

Dette er feil. Ingen av bruddene er begrunnet i manglende oppfyllelse av dokumentasjonskrav, men av manglende etterlevelse av kjernen i rettighetene.

Når det gjald tilfellet av isolasjon, mente retten etter en konkret vurdering at det var «uforklarlig at det ikke hadde vært et alternativ» å la Eidsvik være i fred på rommet sitt slik hun ønsket. Retten fant altså at isolasjonen ikke var «nødvending», jf. phvl § 4-2 og dermed også menneskerettighetsstridig.

Når det gjald tvangsmedisineringene, fant lagmannsretten at de lovpålagte rettsikkerhetsgarantiene ikke ble oppfylt i noen av tilfellene. Eidsvik ble holdt fast under injeksjonene uten at det var fattet vedtak om det. Videre hadde statsforvalteren lagt bort klager uten behandling, og ikke brukt sin kompetanse til å foreta en reell overprøving av vedtakene.

Å beskrive gjennomgående mangel på rettsikkerhet som saksbehandlingsfeil, er galt. Rettsikkerhetsgarantier er en sentral og integrert del av torturforbudet og integritetsvernet i EMK og SP. Vi er i kjerneområdet for rettssikkerhet. Uten garantier for oppfyllelsen av rettigheten, blir vernet vilkårlig og meningsløst. Derfor er manglede rettsikkerhet i seg selv et brudd på rettighetene. All delegert myndighet til å forvalte tvang og makt på vegne av staten må være gjenstand for demokratisk kontroll. At tvangen utøves av helsepersonell, endrer ikke dette.

Den menneskerettslige utviklingen

Selv om retten ikke fant at CRPD, EMK og SP i dag setter et generelt forbud mot tvangsbehandling, går dommen langt i å anerkjenne at det pågår en rettslig utvikling på feltet.

Menneskerettighetskonvensjonene er såkalte levende instrument, hvor en dynamisk tolkning gjør at innholdet i rettighetene utvikler seg i takt med utviklingen i samfunn og moral. Økt vekt på menneskeverd, likestilling og autonomi har ført til at borgernes vern mot inngrep fra staten har styrket seg – en utvikling som bare vil fortsette.

Lagmannsretten skriver at det etter hvert er en nokså omfattende mengde rettslig relevante anbefalinger og uttalelser som går i retning av at tvangsbehandling av psykisk syke ikke er i samsvar med CRPD. I dommen er det blant annet vist til utgivelsen Mental health, human rights and legislation: guidance and practice[ii] fra Verdens helseorganisasjon og FNs Høykommissær for menneskerettigheter hvor det tas til orde for et forbud mot tvang i psykiatrien. Det er videre vist til anbefaling fra Europarådet[iii] og resolusjon fra FNs menneskerettighetsråd[iv] med samme budskap, og rapporter fra FNs torturrapportør og CRPD-komiteen [v] som peker på de alvorlige følgene tvang kan ha for pasienter i psykiatrien.

Vår oppfordring til psykiatere er å ta den internasjonale utviklingen på alvor og sette seg inn i de medisinske, moralske og juridiske argumentene mot tvangsbehandling – ikke møte menneskerettslige krav med standardfraser om økt byråkratisering. Det er ikke rettstaten som truer psykiatrien. Det er fraværet av rettstat som undergraver pasientens vern og verdighet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

[i] https://lovdata.no/dokument/LBSIV/avgjorelse/lb-2025-42941

[ii] WHO og UNHCHR: Mental health, human rights and legislation: guidance and practice (2023) https://www.who.int/publications/i/item/9789240080737

[iii] Europarådets parlamentarikerforsamling (anbefaling 2158): Ending coercion in mental health: the need for a human rightsbased approach, (2019) punkt 2 https://assembly.coe.int/nw/xml/XRef/Xref-XML2HTML-EN.asp?fileid=28038

[iv] Human rights Council: Mental health and human rights (HRC 52/12) 3. april 2023

https://docs.un.org/en/A/HRC/RES/52/12

[v] Report of the Special Rapporteur om torture and other cruel, inhumane or degrading treatment or punishment, Juan E. Mendez, A/HRC/22/53[v] (2013) (paras. 38,40, 41)

https://www.refworld.org/reference/themreport/unhrc/2013/90541

CRPD-komiteen General comment nr. 1 (2014) (punkt 15 og 45) https://docs.un.org/en/CRPD/C/GC/1

CRPD-komiteens periodiske rapport om Norge: CRPD/C/NOR/CO/1 (2019) (punkt 24) https://docs.un.org/en/CRPD/C/NOR/CO/1

Mener at alle nordmenn bør ta en årlig helsesjekk