Tvangsmedisinering og menneskerettigheter: en nødvendig nyansering

Kan alvorlig psykisk syke pasienter behandles med medisiner mot sin vilje, uten at det krenker menneskerettighetene? Ja, svarer Borgarting lagmannsrett i en fersk dom. Men dommen peker også på svikt i saksbehandlingen – og reiser spørsmål om hva slags dokumentasjonskrav som skal gjelde fremover. Frivillig samtykke er hovedregelen i all medisinsk behandling, men gjennom Lov om psykisk helsevern kan alvorlig psykisk syke pasienter behandles uten eget samtykke med medisiner eller ernæring.

Frykter unødvendig byråkrati

Dommen peker på saksbehandlingsfeil, både hos behandlende psykiatere og hos Statsforvalteren. Norsk psykiatrisk forening frykter at økte dokumentasjonskrav kan bidra til enda mer kontroll og unødvendig byråkrati. Vi frykter at svaret fra myndighetene på det siste er enda flere skjemaer, mer kontroll og mer dokumentasjon. Frykten er at økt byråkratisering tar tid og oppmerksomhet bort fra det viktigste; nemlig møtet mellom pasient og behandler.

Inger-Mari Eidsvik var underlagt tvungent psykisk helsevern flere ganger i perioden 1998-2016, og ble ved flere anledninger tvangsmedisinert etter Lov om psykisk helsevern jfr §4-4, skjermet jfr §4-3 og isolert jfr §4-8. Eidsvik saksøkte staten, da hun mente all tvangsbehandling er i strid med menneskerettighetene. Oslo tingrett frikjente staten på alle punkter, og Eidsvik anket dommen til lagmannsretten.

Borgarting lagmannsrett behandlet anken, og avsa dom den 30.01.26. Dommen slår fast at tvangsmedisinering, skjerming og isolering generelt ikke er i strid med menneskerettighetene. Staten ble imidlertid dømt for at Eidsvik sin rettsikkerhetsgaranti ikke var oppfylt, samt at ett tilfelle av isolasjon krenket konvensjonsrettighetene. Helt konkret manglet det fastholdingsvedtak jfr §4-8 ved gjennomføringen av tvangsmedisineringen, det var mangler i fylkeslegen sin behandling av Eidsvik og pårørende sine klager på tvangsmedisineringsvedtak, og ett isoleringsvedtak var mangelfullt begrunnet.

De konkrete medisinvedtakene som ble påklaget, bestod av avkrysning på et standardskjema og manglet en konkret avveining av om fordelene med medisineringen oppveide mulige ulemper. To av dommerne viser dog til at det framgår tydelig i journalen at en samlet vurdering og avveining ble gjort. I den konkrete situasjonen var fordelene større enn ulempene.

Ikke i strid med menneskerettighetene

Det er også interessant at det i dommen vises til NOU 2011 hvor det stilles kritiske spørsmål til manglende psykiatrikompetanse hos fylkeslegen. Dette kan medføre mangelfull behandling av klager på tvangsmedisineringsvedtak.

Eidsvik har gjennom sin kamp for å redusere tvangsbruk også bidratt til å kalibrere tvangen som psykiatere står for. Norsk psykiatrisk forening mener likevel at det er en viktig avklaring at tvangsbehandling ikke er i strid med menneskerettighetene. Når vilkårene for tvangsbruk er oppfylt, er riktig bruk av tvang avgjørende for å sikre ivaretagelse og best mulig behandling for alvorlig syke pasienter. Vi må bidra til riktig bruk av tvang og at det gjøres på en mest mulig skånsom måte. Vi må også i større grad beskrive nytten og ulempene av våre vedtak og føre det slik loven krever.

Spesialisthelsetjenesten er allerede preget av omfattende krav til dokumentasjon og byråkratisk saksbehandling. Norsk psykiatrisk forening frykter at dommen kan føre til ytterligere dokumentasjonskrav og mindre tid til direkte pasientkontakt. Vi ser en utvikling der hensynet til klage- og kontrollsystemer i økende grad går på bekostning av, og styrer – klinisk praksis. Dette vil uunngåelig gå utover kvaliteten på behandlingen som gis til pasientene. Når vilkårene behandling uten eget samtykke jf psykisk helsevernloven § 4-4a er oppfylt, er dette med på å sikre ivaretagelse og god behandling for alvorlig syke pasienter.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Styret i Norsk psykiatrisk forening:

Lars Lien, leder

Shahram Shaygani, nestleder

Kristina Lorentzen

Melissa Weibell

Niclas Halvorsen

Thomas Bremnes

Ulrika Larsson

Jan Ivar Røssberg

Jeanette Bjørke, rådgiver

Riksrevisjonen har fått tips om å se på Helfos kontrollpraksis – svarer verken ja eller nei