Tjenestene bygges med kompetanse, ikke «varme hender»

Vi er enige i mye. Først og fremst i dette: En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste bygges med folkene som jobber i tjenestene. Fagforbundet og NSF organiserer til sammen hele laget i helse- og omsorgstjenestene. Dermed har vi både interesse av, og felles ansvar for, å finne løsninger som virker.

Vi må beholde de vi har

Behovene i helse- og omsorgstjenestene øker, samtidig som det blir stadig mer krevende å bemanne tjenestene. Utfordringen er ikke bare å rekruttere flere, men å beholde dem vi allerede har. Noen av dem vi mangler finnes allerede i tjenestene. Enkelte har forlatt tjenestene, andre jobber i deltid. Mange får ikke brukt og utviklet kompetansen sin riktig.

Ansvars- og oppgavedeling er en del av dette bildet. Ikke som et mål i seg selv, men som et virkemiddel for å frigjøre tid, styrke kvalitet og gi de som jobber i tjenestene bedre rammer for å gjøre de oppgavene bare de kan gjøre.

Alle må få utvikle seg på jobben

Alt arbeid med oppgavedeling må følges opp med ordentlig kompetanseplanlegging. Norske helsevirksomheter må gå fra et just-in-time-system for kompetanse til langsiktig, strategisk kompetanseplanlegging. Kommuner og helseforetak må også ha tid og rom i driften til å utvikle kompetansen til dem som allerede er ansatt, ikke bare jakte på ny kompetanse når behovene oppstår. I dag går altfor mye tid til brannslukking.

De færreste har lyst til å gjøre nøyaktig det samme gjennom hele yrkeskarrieren sin. Slik helsetjenestene utvikler seg, vil de færreste få mulighet til det også. Da må de som bestemmer i tjenestene kjenne sin besøkelsestid, og sørge for at alle får utvikle kompetansen i tråd med utviklingen i tjenestene. Det vil gjøre det enklere og mer attraktivt å stå i jobben sin, og tryggere for pasienter og brukere.

Må ta utgangspunkt i behov

Deling av ansvar og oppgaver må ikke bli et mål i seg selv. Det handler ikke om å flytte oppgaver for oppgavens skyld, men om å organisere arbeidet bedre, med utgangspunkt i den som trenger hjelpen.

Vi vil påstå at en stor del av ansvars- og oppgavedelingen skjer fredag ettermiddag klokken halv tre, fordi nødvendig kompetanse mangler på neste vakt. Det er ikke forsvarlig. Ansvar og oppgaver må fordeles etter plan, settes i system og bygge på faglig forsvarlighet.

Fag er mer enn oppgaver

Våre medlemmer er ikke «varme hender». De er folk med kompetanse, vurderingsevne og ansvar for helheten i tjenestene. Mange oppgaver kan isolert sett læres av flere. Men det som omgir oppgaven er avgjørende. Når man både forstår hvorfor oppgaven gjøres, hva som kan skje og hva man skal observere, ser man forskjellen på å utføre en oppgave og å utøve fag.

Spørsmålet er ikke hvem som kan gjøre en oppgave, men hvem som bør gjøre den, og i hvilken sammenheng.

Pasientenes behov er utgangspunktet

Derfor handler oppgavedeling også om noe mer. Noen ganger er det riktig at en pasient eller bruker møtes av helsefagarbeider, sykepleier eller vernepleier. Ikke fordi oppgaven i seg selv krever det, men fordi behovet for faglig vurdering, observasjon og relasjon er til stede.

Noen ganger er det riktig at en helsefagarbeider eller sykepleier leverer middag til en person med begynnende kognitiv svikt. Ikke fordi leveringen i seg selv krever autorisasjon, men fordi møtet gir en mulighet til å fange opp endringer i funksjon eller helsetilstand.

Nettopp derfor må ansvars- og oppgavedeling alltid ta utgangspunkt i behovet, ikke i oppgaven alene.

Vi må løse dette sammen

Helse- og omsorgstjenestene trenger flere kompetente ansatte, men ikke bare innenfor to yrkesgrupper. Helse- og omsorgstjenestene er avhengige av et bredt spekter av kompetanse, fra helsesekretærer, ernæringskokker og portører til sosionomer, renholdere og aktivitører. Kvalitet i tjenestene skapes i samspillet mellom profesjonene, ikke av to alene.

Våre to forbund er enige om mye. Nå handler det om hvordan vi løser dette i praksis. Det fører oss ikke videre å gå tilbake til gamle skyttergraver. I tjenestene samarbeider våre medlemmer hver dag. Tillitsvalgte løser utfordringer sammen. Det samme gjør vi nasjonalt.

Tjenestene bygges ikke med «varme hender», men med kompetanse, ansvar og samarbeid. Det er der vi må starte, og det vi må bygge videre på.