Tid er hjerne - derfor trenger vi KI-verktøy til hjerneslagbehandling

Hvorfor skal ikke pasienter med akutt hjerneslag få fordel av kunstig intelligens (KI) og rask bildedeling via legenes vaktmobiler, når tilsvarende systemer er tatt i bruk i våre naboland? Norsk Hjerneslagforening (NSO) og regionale fagnettverk har løftet behovet via fagdirektører og regionale ledermøter – uten at nødvendige beslutninger er fattet. Særlig har etablerte systemer med bildedeling via vaktmobil møtt motstand.

Helsemyndighetene i Norge tilstreber et likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester. Dagens praksis er ikke tråd med myndighetenes ambisjon. Personer som bor langt unna et stort slagsenter får betydelig sjeldnere tilbud om effektiv behandling ved alvorlige hjerneslag enn de som har kort vei.

Tidlig behandling er avgjørende

Over femti sykehus behandler akutt hjerneslag. Sykehusene har ulike ressurser, som medfører ulik pasientbehandling avhengig av om man bor i en storby eller tilhører et mindre lokalsykehus. Tid på døgnet og om det er ferie eller hverdag kan være utslagsgivende.

Akutt hjerneslag er en akutt, livsomveltende hendelse. Rundt 10 000 personer i Norge rammes hvert år. Et ubehandlet hjerneslag kan resultere i invalidiserende hjerneskade eller død.

Ved akutt hjerneslag er tidlig behandling avgjørende. Behandling med trombolyse (intravenøs blodproppløsende medisin) og trombektomi (blodproppfisking i hjernen gjennom et kateter fra lysken) er blant de mest effektive behandlingene som finnes i helsevesenet- hvis det gis tidlig nok. Sjansen for å begrense eller unngå skade avtar for hvert minutt.

Forutsetning for akutt hjerneslagbehandling er rask CT-undersøkelse av hjernen. Hvis blodpropp påvises, kan trombektomi være aktuelt. Å finne en blodpropp på CT kan være utfordrende. Å finne blodproppen raskt nok er enda mer krevende. Både nasjonalt og internasjonalt er det vist at opp mot 30 prosent av blodpropper som kunne ha blitt behandlet, blir oversett.

Effektive systemer finnes

Intravenøs trombolyse gis ved alle 50 akuttsykehus, mens trombektomi bare gjøres åtte steder i Norge. Sykehuset Innlandet (SI) har fem akuttsykehus. Pasienter fra de fire sørligste sykehusene sendes til Akershus Universitetssykehus (Ahus) som øyeblikkelig hjelp for trombektomi. Data fra lokale kvalitetsregistre viste store variasjoner i tid fra CT på lokalsykehus til varsling av trombektomiteam og fra varsling til tilbakemelding, henholdsvis 2 -70 minutter og 1 - 49 minutter. Samlet tidsbruk fra ankomst til avreise varierte fra 33 til 483 minutter. Hos 1 av 10 var det tekniske utfordringer med bildedeling. Lang tid før påvisning av blodpropp påvirket resten av logistikken innad i sykehuset negativt: Ved umiddelbar påvisning kunne pasienten fraktes direkte fra CT, mens ved langtrukken avklaring måtte pasienten flyttes midlertidig til overvåkingspost. Tidsvariasjonen indikerer at dette er komplekse, ressurskrevende og teknisk sårbare oppgaver når granskning og sending av bilder gjøres manuelt.

Effektive KI-systemer finnes. Ulike KI-systemer spesielt utviklet for hjerneslag og bildekommunikasjon via mobiltelefon eksisterer. Systemene brukes ved flere universitets- og lokalsykehus i Europa. Andel trombektomier ble betydelig økt etter innføring i England nylig.

Systemet kan gjøre at flere pasienter får påvist og behandlet blodpropp, raskere. Bildedeling mellom lokalsykehus og trombektomisykehus skjer umiddelbart siden både vaktleger på lokal- og trombektomisykehus ser bildene på sin mobiltelefon og kommuniserer direkte. Dette effektiviserer og forenkler beslutningsstøtten.

KI må inn i behandlingen nå

Hjerneinfarkt koster samfunnet og enkeltindividet dyrt. Jo kortere tid før behandling, jo mindre blir hjerneskaden. Effektiv akuttbehandling avhenger av en kjede med vurderinger som må gå lynraskt og sømløst. I dag risikerer vi å overse blodpropper på grunn av manglende bruk av KI-løsninger som er hyllevare hos leverandør. Hjerneskade som kunne vært unngått gir store menneskelige belastninger og høye samfunnskostnader. KI- verktøy spesifikt utviklet for hjerneslag med bildedeling over vaktmobil kan forkorte tiden til behandling og dermed gi mer likeverdige helsetjenester uavhengig av pasientens bosted.

Behovet for nasjonale, politiske føringer for KI ved hjerneslag er på overtid. Det norske slagmiljøet, med Norsk Hjerneslagforening i front, står samlet om ett budskap: KI-verktøy må inn i hjerneslagbehandling nå. Fagmiljøene har løftet saken gjennom helseforetakene og tatt behovet opp på regionale og interregionale fagdirektør- og teknologidirektørmøter — uten reell fremdrift. Norge trenger politisk vilje, tydelige nasjonale føringer og konkrete beslutninger — nå. Tid er hjerne, og derfor har vi ingen tid å miste.

Ingen oppgitte interessekonflikter