FHI-topp mener virusutbruddet kunne blitt mye verre: – Skremmeskudd fra naturen
Verden hadde flaks etter det dødelige virusutbruddet på cruiseskipet, mener FHI-topp, som tror det kunne endt mye verre. Nå etterlyser han vaksine-opptrapping.
Annonse kun for helsepersonell
– Denne gangen har verden i tillegg vært heldig. Hendelsen kunne blitt mye verre, skriver FHI-overlege Preben Aavitsland i et innlegg på Tidsskriftet.no.
De siste passasjerene har nå forlatt det virusrammede cruiseskipet, som har vært høyt i nyhetsbildet den siste tiden.
Tilbake står sju bekreftede tilfeller av hantavirus, tre dødsfall og to mistenkte smittetilfeller. En lang rekke personer befinner seg i karantene i flere land.
Er man smittet, kan det likevel ta lang tid før man vet det, påpeker Aavitsland:
– Siden inkubasjonstida er 1–6 uker, kan noen av de evakuerte bli syke i mai eller juni, men forhåpentligvis uten videre smitte fra dem. Negative tester for påvisning av virus-RNA eller antistoffer har liten verdi før maksimal inkubasjonstid har forløpt.
Frykt for ny pandemi
Annonse kun for helsepersonell
Denne varianten av hantaviruset – andesvarianten – regnes for å være spesielt dødelig. Det finnes ingen kur eller vaksine mot den, og opp mot 50 prosent av de smittede dør, ifølge WHO.
Utbruddet førte til frykt i mange land for at en ny pandemi kunne være på trappene. WHO reagerte med betryggende meldinger om at det ikke var fare for noe slikt.
Aavitsland mener det likevel kunne endt opp som noe tilsvarende det globale sars-utbruddet i 2002–2003.
– Spredte små utbrudd og kanskje noen massesmittehendelser ville likevel ha krevd en enorm innsats å stoppe. Befolkningen og myndigheter i noen land ville ha blitt skremt. Noen land ville ha overreagert og innført screening på grensene, munnbindpåbud og kanskje reiserestriksjoner. Kostnadene for verdenssamfunnet ville blitt milliarder av kroner.
Flaks med cruiseskipets rute
Én av årsakene til at det ikke endte som en global smittekrise, var rett og slett cruiseskipets rute. Siden cruiset var langvarig, befant de fleste passasjerene seg fortsatt om bord da den første pasientens dødsårsak ble klar, påpeker han.
– Tenk om cruiset i stedet hadde endt i Buenos Aires eller Rio de Janeiro etter noen dager, og alle passasjerene hadde reist videre derfra med fly til sine hjemsteder. Da kunne pasienter med ukarakteristiske symptomer dukket opp på legekontorer og sykehus rundt i verden.
– Det ville tatt tid før riktig diagnose ble stilt, og imens kunne familier, helsepersonell og andre blitt eksponert og kanskje smittet. Først enda senere ville sammenhengen mellom de tilsynelatende sporadiske tilfellene og skipsreisen blitt klar.
Annonse kun for helsepersonell
– Skremmeskudd fra naturen
Aavitsland trekker også fram en formidabel innsats fra WHOs og EUs smittevernsenter (ECDC) i håndteringen av utbruddet:
– En strøm av meldinger på egne plattformer mellom WHO, ECDC og landenes smitteverninstitutter holder alle aktører oppdatert. EU har møter der man drøfter håndteringen, og utbruddsgruppa ved FHI deltar fra norsk side. Dette viser nytten av et internasjonalt samarbeid basert på regelverk og avtaler.
Det er likevel læringspunkter å ta med seg fra en slik hendelsen, mener han.
– Utbruddet er et skremmeskudd fra naturen. Vårt svar må være å styrke forskningen på vaksiner og medisiner mot andevirus og andre hantavirus og utvide det internasjonale samarbeidet, skriver Aavitsland.
– Verdens land forhandler i WHO om en avtale om deling av nye smittestoffer og deres gensekvenser slik at det raskt kan utvikles målrettede vaksiner og medisiner. Som motytelse krever fattigere land, som gjerne er opphav til slike smittestoffer, at produsentene gir en liten andel av de nye vaksinene og medisinene til WHO for fordeling til land som ikke har råd til å kjøpe dem. Det virker som et rimelig krav.
