Forskuttering av sykepenger: Hva skjer når NAV avslår?

Virksomheter over hele landet forskutterer sykepenger i tillit til legens vurdering. Når funksjonsvurderingen er mangelfull og NAV senere avslår, blir kostnaden stående – i verste fall hos arbeidsgiver eller den ansatte.

Sykepengeordningen er bygget på en klar ansvarsdeling: Legen vurderer det medisinske grunnlaget, virksomheten forskutterer sykepenger, og NAV fatter vedtak om rett til ytelsen. For at dette skal fungere, må legens vurdering være konkret, etterprøvbar og knyttet til arbeid. Det er den for ofte ikke.

I vårt arbeid ser vi gjentatte ganger sykmeldinger hvor arbeidsevne ikke er konkret vurdert, og hvor koblingen mellom medisinsk tilstand og arbeid er uklar eller fraværende.

Utilstrekkelig presisjon

Gradert sykmelding brukes hyppig, men uten dokumentert vurdering av hvilke arbeidsoppgaver arbeidstaker faktisk kan utføre. Samtidig er sentrale deler av sykmeldingen mangelfullt utfylt.

Punktene 7.1 (vurdering av arbeidsevne) og 9.1 (medisinsk begrunnelse) gir ofte ikke et reelt beslutningsgrunnlag. Dette er ikke et spørsmål om dokumentasjon. Det er her selve vurderingen skal fremgå.

Når disse punktene ikke fylles ut med tilstrekkelig presisjon, innebærer det i praksis at den lovpålagte funksjonsvurderingen ikke er gjennomført på en måte som kan etterprøves. Konsekvensene blir tydelige i praksis.

Vanskelig situasjon

Vi bistår for tiden i en sak hvor en virksomhet forskutterte sykepenger i arbeidsgiverperioden, basert på en sykmelding uten konkret funksjonsvurdering. Saken ble sendt til NAV for vurdering. Etter 15 uker kom avslaget.

I mellomtiden hadde virksomheten utbetalt sykepenger i god tro. Arbeidstaker hadde innrettet seg etter sykmeldingen. Da avslaget kom, var situasjonen fastlåst:

Virksomheten hadde en reell økonomisk belastning uten refusjon. Arbeidstaker stod uten rett til ytelsen som allerede var utbetalt.

Spørsmålet som da oppstår, er ikke teoretisk:

Hva skal virksomheten gjøre? Bære kostnaden? Eller fremme et krav mot arbeidstaker? I ytterste konsekvens åpner regelverket for regress. Det setter begge parter i en situasjon de ikke har forutsetninger for å håndtere – fordi grunnlaget sviktet tidligere i prosessen.

Kvalitet i vurderingene

Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. Det er et mønster. Sykefraværsoppfølgingen forutsetter at legens vurdering gir et reelt grunnlag for dialog om arbeidsevne og tilrettelegging. Når denne vurderingen ikke konkretiseres, faller også grunnlaget for oppfølging bort.

Da reduseres sykmeldingen til en konstatering – ikke en vurdering.

I en tid hvor sykefraværet er høyt, og bærekraften i ordningen diskuteres i forbindelse med lønnsoppgjøret, er dette et spørsmål som bør stå sentralt. 

Debatten handler i stor grad om nivået på ytelsene. Den bør i større grad handle om kvaliteten i vurderingene som utløser dem. Skal virksomheter pålegges å forskuttere sykepenger, må det stilles tydelige krav til det medisinske grunnlaget:

• At arbeidsevne vurderes konkret opp mot faktiske arbeidsoppgaver.
• At gradert sykmelding dokumenteres som en reell funksjonsvurdering.
• At sykmeldingen gir et faktisk grunnlag for oppfølging og utbetaling.

Dette er ikke et spørsmål om mistillit. Det er et spørsmål om faglig kvalitet og rettslig ansvar. Når det medisinske grunnlaget svikter, forskyves risikoen i systemet – i verste fall til arbeidsgiver eller arbeidstaker.

Spørsmålet er derfor ikke om virksomheter skal forskuttere sykepenger. Spørsmålet er hva som skjer når grunnlaget ikke holder.

Ingen oppgitte interessekonflikter