Faglig kritikk er ikke hat

Det er interessant og litt underlig hvordan faglig kritikk av Helseplattformen stadig blir tolket som «hat». De som jobber i helsevesenet har mer enn nok å gjøre om dagen. De har ikke tid til å hate et datasystem. De tar seg derimot tid til å si fra når noe ikke fungerer, når pasienter kan bli skadelidende og når arbeidsdagen blir unødvendig tung.

Jeg har ikke sett at en eneste person har uttrykt at de har «hat» til Helseplattformen. Det helsepersonell forteller er at systemet er tungt å jobbe med, at de føler seg usikre på om de gjør ting riktig og at det går utover pasientsikkerheten.

Skeptisk til Helseplattformen

Beskyldningen om at det er lett å «hate» Helseplattformen ligner på hvordan ledelsen i Helse Midt‑Norge reagerte da de første tilbakemeldingene kom etter innføringen på St Olav. Ledelsen virket oppriktig overrasket over at ikke alle var like begeistret for det nye journalsystemet. I stedet for å undersøke om kritikken kunne stemme, ble legene beskyldt for å leve i et «ekkokammer» og HMN vedtok å leie inn et reklamebyrå for å pynte på mediebildet ved å forklare hvor godt dette systemet egentlig var.

Helt siden HMN valgte journalsystemet har jeg vært skeptisk til om dette ville gå bra. Gjennom jobb hadde jeg vært både i Europa, USA og Asia og sett mange journalsystemer i bruk slik at jeg hadde et godt faglig grunnlag for min tvil. De store monolittiske systemene hadde problemer overalt.

Etter et langt liv med e-helse er det 3 ting som opptar meg:

1. Journalsystemer må bygges på internasjonale standarder slik at det er mulig med moduler fra ulike leverandører.
2. Systemene må være brukervennlige slik at de støtter arbeidsdagen for helsepersonell.
3. Vi må gjerne bruke utenlandske leverandører, men de store sykehusene må være med og styrke norske leverandører og vi må være sikre på at vi har full nasjonale kontroll over våre helsedata.

Mine henvendelser og artikler om at det kom til å bli utfordrende å innføre Helseplattformen i Midt-Norge med et system som var utviklet for et helt annet helsevesen, nådde ikke fram. 

Motstanden skyldes ikke følelser

Det var først da de eksterne rapportene kom, særlig fra Riksrevisjonen, at ledelsen måtte innrømme at kritikerne faktisk hadde hatt rett. Men selv om dette er grundig dokumentert, ser det ut til at erkjennelsen ikke helt har sunket inn hos alle. Noen holder fortsatt fast ved forestillingen om at motstanden skyldes følelser, ikke fag.

Det å stille faglige spørsmål og påpeke forhold ved HP som ikke er bra, har ingen ting med hat å gjøre. Store offentlige prosjekter som Helseplattformen må tåle et kritisk blikk. Det er slik vi lærer. Det er slik vi unngår å gjenta feil. Det er slik vi sikrer at digitaliseringen faktisk tjener pasientene og helsepersonellet, ikke bare systemet og lederne.

Norge trenger en åpen, ærlig og kunnskapsbasert debatt om hvordan vi bygger fremtidens helsetjenester.

Det er ikke farlig å stille spørsmål. Det farlige er når spørsmålene ikke lenger tåles.

Ingen oppgitte interessekonflikter