Små kommuners superkraft

Helsereformutvalget er tydelige på at små kommuner må bli større hvis de skal klare å ivareta tilstrekkelig og forsvarlig helsehjelp til eldre pasienter med sammensatte behov.

Dette er ikke et politisk motivert debattinnlegg hvor jeg skal argumentere for eller imot kommunesammenslåing. Derimot så er dette en oppfordring til å ikke glemme styrkene i helsetjenestene i små kommuner, hvis det er kommunesammenslåing politikerne vil gå for i ny helsereform.

Integrerte helsetjenester

Store kommuners superkraft er at de har bedre tilgang til kompetente fagfolk og kan forvalte et større og på mange måter mer robust budsjett. Det snakkes betydelig mindre om små kommuners superkrefter. I lys av ny helsereform kan jeg ikke la være å fremme at små kommuner har særlig en kvalitet som gjør dem godt egnet til å ivareta den stadig økende gruppen av eldre pasienter med sammensatte behov.

Helsereformutvalget fremmer nemlig forslag om innføring av nærhelsetjenester, hvor kommuner og sykehus skal inngå forpliktende samarbeid om å levere integrerte tjenester i fellesskap, nærmere der pasientene bor. Nøkkelordet her er «integrerte tjenester». Små kommuners superkraft er at de oversiktlige og nære forholdene er meget godt egnet for å skape integrerte tjenester.

Men hva er integrerte helsetjenester egentlig? Jo, det handler om at ansatte i ulike deler av tjenestene koordinerer innsatsen sin, samarbeider på tvers av nivåer, tjenester og profesjoner, og på denne måten klarer å skape sømløse overganger mellom ulike helsetjenester som må være involvert i pasientens behandling og oppfølging.

I små kommuner er ikke samarbeid et teoretisk ideal, eller en byråkratisk prosess som krever en rekke tidkrevende møter og lange saksbehandlingskjeder. Derimot så er det en del av hverdagen, og en naturlig konsekvens av at det er små forhold. Fastlegen, hjemmesykepleien, sykehjemmet, fysioterapeuten og andre kjenner hverandre godt, og de kjenner pasienten godt. Dette gjør det enklere å opprette dialog når behovet melder seg.

Små kommuners styrke

Når eldre, såkalte svingdørspasienter, får en forverring i helsetilstanden så kreves det rask handling og sømløs koordinering. I små kommuner er veien kort fra bekymring til tiltak. Beslutninger kan tas raskt via telefonsamtaler mellom fagfolk som stoler på hverandres vurderinger, fordi de kjenner hverandre ved fornavn og har samarbeidet mye fra før. Det er også lettere å se pasienten som et helt og ekte menneske fremfor en «sak» i et digitalt fagsystem.

Jeg er klar over at det høres ut som at jeg kun snakker i små kommuners favør her. Det er ikke fordi jeg er imot kommunesammenslåing, men fordi jeg forsker på kommunale helsetjenester og vet hva små kommuners styrke kan være, og hva som kan gå tapt ved en sammenslåing. Når jeg intervjuer ansatte i sammenslåtte storkommuner så deler de at kommunikasjonslinjene var langt enklere og mer effektive før kommunesammenslåingen. Når jeg intervjuer pasienter i små kommuner så deler de at de heller vil bo i en liten utkantkommune hvor de blir sett og ivaretatt på en helhetlig måte, enn å flytte tilbake til sin store hjemkommune hvor de bare er et navn i et system.

Jeg forsker også på en av de 14 pilotene som er en del av Prosjekt-X. Dette er et pilotprosjekt som yter integrerte helsetjenester på tvers av helseforetak og kommuner, og hvor målet blant annet er å forebygge reinnleggelser i sykehus. Her ser jeg også viktigheten av nærhet og kjennskap til hverandre. Det som er fascinerende her er at legene og sykepleierne i dette pilotprosjektet er ansatt både i sykehus og i to ganske store kommuner, men de har allikevel klart å etablere tillitsfulle relasjoner på tvers av nivåene, og de tar ikke det relasjonelle i samarbeidet for gitt. Dette teamet har dermed klart å etablere noe av den nærheten jeg ser i mindre kommuner, fordi de er beviste på at dette er viktig for integreringen av hjelpen til pasientene.

Jeg tror på superkraften i små, nære og oversiktlige forhold, men jeg tror også at disse forholdene kan etableres selv om kommunegrensene i seg selv er store. Mitt poeng er bare at erfaringen til helsepersonell, pasienter og pårørende i disse små kommunene må løftes frem i reformarbeidet, fordi de er så viktige for etableringen av integrerte helsetjenester. Jeg håper de får komme til orde når helseministeren skal ut på turné de neste månedene, og jeg håper at politikere og andre beslutningstakere er villig til å lytte til disse viktige erfaringene.

Ingen oppgitte interessekonflikter