Felles forpliktelse med kommunene 

Tom Christian Martinsen, adm. direktør St. Olavs hospital

David Johansen, adm. direktør Universitetssykehuset i Nord-Norge

Helle Schøyen, adm. direktør Stavanger universitetssykehus

Marit Lieng, adm. direktør Haukeland universitetssjukehus

Øystein Mæland, adm. direktør Akershus universitetssykehus

Bjørn Atle Lein Bjørnbeth, adm. direktør Oslo universitetssykehus

2. november lanserte Helsereformutvalget rapporten «Én helsetjeneste», Norsk Offentlig Utredning (NOU, 2026:12). Utvalget har gjort et solid arbeid på kort tid.

En rapport på 472 sider krever både tid, fordypning og refleksjon for å yte den full rettferdighet. Likevel er hovedgrepene så tydelige at vi ønsker å dele noen første refleksjoner fra oss i universitetssykehusene.

Nærhelsetjenestereform

Utvalget legger vekt på at 5 prosent av befolkningen bruker så mye som 50 prosent av ressursene. Det er et viktig funn som vi har vært klar over en stund, men som vi ikke i stor nok grad har tatt inn over oss i organiseringen av tilbudene våre.

Vi støtter utvalgets vurdering av at for mange i denne gruppen ikke får de tjenestene de trenger og har krav på. Som det påpekes i rapporten: «For disse pasientgruppene må kvaliteten, tilgjengeligheten og sammenhengene i tjenestene styrkes gjennom mer forpliktende samarbeid mellom nivå». Dette vil også gi bedre ressursutnyttelse for hele helsetjenesten.

Forslaget fra utvalget her er såkalte nærhelsetjenester, som innebærer at kommuner og helseforetak i felleskap skal yte bestemte tjenester.  Det er ulike syn i utvalget på hvordan dette skal organiseres og finansieres.  

For oss i universitetssykehusene innebærer nærhelsetjenester at vi og våre spesialister må bidra nærmere der pasientene bor. Dette er en retning vi støtter.

Til nytte

Her kan vi være til nytte; for kommunene, for pasientene og befolkningen. Dette vil være et viktig bidrag til en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Som vi påpekte i et oppspill til utvalgsarbeidet i desember i fjor: «Vi har vært for opptatt av egen kompetanse og å ta vare på pasienter og pårørende som er kommet innenfor våre vegger. Det har gått på bekostning av å være til nytte for og samhandle med den kommunale helse- omsorgstjenesten og samfunnet for øvrig» Helsereformen: Tid for helhetlige pasientforløp.

Større forutsigbarhet for nye sykehusbygg

For oss i sykehusene er selvsagt spørsmål om drift og investeringer i nye bygg særlig viktige. Her kommer utvalget med flere forslag som vi må diskutere nærmere og vurdere konsekvensene av.

Vi mener likevel at utvalget tenker klokt når de ser på andre mekanismer for bygging av sykehus enn å hente penger fra drift. Risikoen som hvert sykehus i dag bærer for de store sykehusinvesteringene er for stor.  Mer forutsigbare rammer – og mindre sårbarhet gjennom svingninger i forhold som ligger utenfor sykehusenes kontroll som for eksempel renteendringer – vil være viktige bidrag for at vi skal levere godt på samfunnsoppdraget.

Digitalt løft – strammere nasjonalt og friere lokalt

Innen IKT-området legger utvalget blant annet opp til en «sterkere nasjonal styring gjennom mer ansvar og sterkere virkemidler til Helsedirektoratet …». Her er nasjonal standardisering sentralt.

Man trekker også frem at «omfanget av kommunenes og helseforetakenes tjenestekjøp og bruk av de regionale IKT-virksomhetene skal være frivillig og avtalebasert».

Vi tror dette er fornuftige grep. IKT-utvikling må i større grad skje lokalt – og i nært samarbeid med klinikerne og brukerne. Det vil fjerne mellomledd og sikre en større grad av samsvar mellom ansvar og myndighet.

Åpen og tillitsfull prosess

Vi ser frem til gode og konstruktive diskusjoner i ukene og månedene som kommer. Målet må være at så mange som mulig bidrar slik at vi oppnår én sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i Norge.

Dit er det fortsatt et stykke igjen. Helsereformutvalget har lagt et godt grunnlag for å gjøre visjonen til virkelighet.