En oppløsning av Norsk arbeidsmedisinsk forening vil bety en utvanning av arbeidsmedisinen

Arbeidsmedisin er det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse. I motsetning til mange andre medisinske spesialiteter, handler arbeidsmedisin primært om hvordan forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Det krever kunnskap om sykdom, årsakssammenheng mellom eksponeringer på arbeid og utvikling av sykdom og hvordan tilrettelegge for å redusere risiko for et helseskadelig arbeidsmiljø. Med andre ord hvordan arbeidsmiljøet kan forårsake, forverre eller forbedre arbeidstakerens helsetilstand (1). 

Arbeidsmiljø handler om arbeidet, som er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører selve arbeidet (1). Ved å begrense arbeidsrelatert sykdom og skade i arbeidslivet i den ene enden, sørger vi for et lavere trykk på helsetjenester i den andre. Samtidig vil synergier ved overlappende arbeidsoppgaver med samfunnsmedisin og kommunehelsetjenesten kunne resultere i redusert arbeidsmengde for begge parter.

Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) har målsetningen å bidra til fokus på arbeidshelse, forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade i det norske arbeidsliv og bidra til å øke samhandling mellom aktørene innen folkehelse og arbeidshelse. Nå har det seg slik at Dnlf har foreslått som ett alternativ å oppløse Namf. Dette forslaget innebærer at de unge Namf-medlemmene overføres til Yngre legers forening (Ylf), overlegene til Norsk overlegeforening (Of) og legene som har privat spesialistpraksis (bedriftsleger o.a.) til Praktiserende spesialisters landsforening (PSL).

Min påstand er at konsekvensen av et slik forslag vil bli en utvanning av arbeidsmedisin som vil redusere forebyggende arbeidshelsearbeid. Det er etter min vurdering en særdeles dårlig ide, for hvem skal da være den faglige spydspissen inn i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet? Norsk arbeidsmedisinsk forening har en unik arbeidsmedisinsk kompetanse som ingen annen spesialitet vil kunne ivareta.

Viktig arbeidshelsearbeid

Arbeidslivet utgjør en betydelig andel av Norges befolkning. I 4. kvartal 2025 var det ca 2,84 millioner lønnstakere i norsk arbeidsliv (2). Oslo Economics peker på at kostnadene ved et ikke-optimalt arbeidsmiljø er om lag 75 milliarder kroner årlig, og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) understreker at dette viser et stort samfunnsøkonomisk potensial i målrettet helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) (3). Arbeidsmiljøloven og arbeidsmiljøforskriftene setter rammene for hvordan vi skal ha det på norske arbeidsplasser. Arbeidsmedisinere er en av hovedaktørene som bidrar til at arbeidshelse kan ivaretas i arbeidslivet. Men arbeidsmedisin krever tverrfaglig samarbeid, både internt og mellom aktørene for folkehelse og arbeidshelse.

Forebyggende arbeidsmiljøarbeid er nøkkelen til gode arbeidsmiljøforhold. Det er et fundament for både et sikkert og seriøst arbeidsliv, og det bidrar til å forebygge negative helseutfall og redusere sykefravær og frafall i arbeidslivet. Arbeidsskadedødsfall er en viktig indikator på risikonivået i arbeidslivet. I 1970-årene var det årlig ca 100 arbeidsskadedødsfall, på en tid hvor tallet på sysselsatte var langt lavere enn i dag. De senere årene har hovedtrenden vært en fortsatt nedgang i ulykkestallet (4). Sosiale forskjeller har betydning for helse og livsutsikter. I norsk arbeidsliv utfører ofte de med minst utdannelse noen av de mest risikofyllte jobbene. Utenlandske arbeidstakere er overrepresentert i statistikken over arbeidsskadedødsfall (5).

De virkelig store tallene for arbeidsrelaterte dødsfall er de arbeidsrelaterte sykdommene. En studie fra 2024 (6) presenterer estimater som viser at 99 prosent av arbeidsrelaterte dødsfall i Norden skyldes sykdom, mens bare 1 prosent skyldes ulykker. Årsakene til dødsfallene er bl.a. kreft (46 prosent), hjerte- og karsykdommer (27 prosent), luftveissykdommer (14 prosent) og psykiske sykdommer inkludert selvskading (8 prosent) (7).

Arbeidshelse er folkehelse

Mange diagnoser oppstår helt eller delvis grunnet forhold på arbeid. Diagnosene som delvis skyldes arbeid er diagnoser som eksisterer fra før eller gjør personer sårbare, og der arbeidet forverrer eller utløser diagnosene. Dette blir da anliggende for både folkehelse og arbeidshelse. Bedriftslegen kjenner ofte virksomheten og vet hvilke arbeidsmiljøfaktorer arbeidstakere eksponeres for og hvilke forebyggende tiltak som bør iverksettes for pasienten og kollegene.

Arbeidsrelatert sykefravær utgjør en andel av det totale sykefraværet. 7 prosent av arbeidstakere med sammenhengende fravær på mer enn 14 dager oppgir at forholdene helt eller delvis kom av forhold på jobben (8). 40 prosent av det legemeldte langtidssykefraværet kunne vært forebygget dersom kjente risikofaktorer i arbeidsmiljøet var eliminert (5). Når diagnosen helt eller delvis er relatert til arbeidet, vil bedriftslegens kunnskap om virksomheten være verdifull for raskere tilheling, forebygge forverring og forebygge liknende sykdommer hos kollegene. Uavhengig av årsak til arbeid eller ikke, skal arbeidsgiver tilrettelegge arbeidet så langt det er mulig, og bedriftslegen er også her en viktig samarbeidspartner.

Helseutfordringer i samfunnet er også mange. Mange offentlige virksomheter har publikum som må ivaretas av samfunnsmedisiner/kommunelege. Men bemanningen med arbeidstakere skal også sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og arbeidshelse, der arbeidsmedisiner har viktig og nødvendig kompetanse.

Tettere samarbeid mellom folkehelse- og arbeidshelseaktørene vil gi bedre ressursutnyttelse, mindre dobbeltarbeid og mest sannsynlig mer virkningsfulle tiltak. Arbeidstilsynet og Hdir har opprettet et formelt samarbeid for å styrke samhandlingen mellom arbeidshelse og folkehelse. Men hva bør du og jeg gjøre videre med dette? Som en start bør disse forslagene påbegynnes allerede nå;

1. Påvirke Dnlf til å opprettholde Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf)
2. Påvirke at relevante yrkesforeninger i Dnlf setter samhandling mellom folkehelse- og arbeidshelseaktørene på agendaen, inkludert i høringsuttalelser ved endring av forskrifter, veiledninger og rundskriv
3. Legge til rette for lokal samhandling mellom folkehelse- og arbeidshelseaktører

Dette kan vi sammen få til. Takk for oppmerksomheten.

1. STAMI Hva er arbeidshelse? - STAMI

2. SSB. Hvor mange jobber er det i Norge? – SSB

3. STAMI. Et godt arbeidsmiljø kan bidra til å spare 75 milliarder - STAMI

4. Arbeidstilsynet. Statistikk over arbeidsskadedødsfall

5. STAMI NOA. Legemeldt sykefravær - STAMI NOA

6. J. Takala, P. Hämäläinen, R. Sauni, W. Husberg, S. Neupane, og Y. Samant, «Work today and in the future Part three: Work-related fatalities, diseases and costs in the Nordic countries», 2024.

7. Arbeidstilsynet. Risikobildet 2025

8. STAMI. Sjukefråvær - STAMI

Det er ikke oppgitt interessekonflikter. Kronikkforfatteren presiserer at hun uttaler som fagperson, og ikke på vegne av arbeidsgiver.