Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

LITE NYTT? – Det er vanskelig å forstå hvorfor de har brukt fem måneder på å svare, sier advokat Per Andreas Bjørgan som representerer ELTE-studentene i ankesaken mot staten. Montasje: Skjermdump/ pressebilde Lund og Co.

Kritiserer myndighetenes svar til ESA om psykologistudenter fra ELTE

ELTE-studentenes advokat er kritisk til at norske myndigheter svarer ESA at saksbehandlingsfristen ikke gjelder, fordi de ikke mener ungarske psykologer har «samme yrke» som norske.

Regjeringsadvokaten mener kritikken er «basert på et sviktende grunnlag og gir et lite dekkende bilde av saken».

Publisert: 2020-10-09 — 09.30 (Oppdatert: 2020-10-08 — 16.56)

Nylig sendte Helse- og omsorgsdepartementet sitt svar til overvåkningsmyndigheten ESA, hvor de avviser at Norge har gjort noe galt i saksbehandlingen av ELTE-studentene.

Svaret kom etter at det europeiske overvåkningsorganet ESA i April, ba Norge om å rette opp det de mener er brudd på EØS-retten innen fire måneder.

ESA vurderer nå svaret til HOD og vil vurdere å trekke Norge inn for EFTA-domstolen.

LES OGSÅ
ESA vurderer Norges svar om psykologistudentene fra Ungarn

Nettavisene Khrono og Psykologisk.no har også omtalt svaret fra departementet.

Gammel sak
Den første brevkorrespondansen, der ESA påpekte at de da undersøkte et mulig traktatsbrudd, ble sendt norske myndigheter allerede i 2018.

Saken mellom ELTE-studentene og norske myndigheter hadde da pågått siden 2016. Det var da Helsedirektoratet sluttet å utstede lisenser slik at dem som hadde studert psykologi ved Eötvös Loránd University (ELTE) ikke fikk jobbet veiledet i Norge mot å få autorisasjon som psykologer.  

I 2018 opprettet regjeringen kompenserende tilak for de som hadde påbegynt masterutdanningen sin ved det ungarske universitetet før 2016. 

Kritisk ELTE-advokat
Advokat Per Andreas Bjørgan representerer ELTE-studentene i ankesaken mot norske myndigheter, som skal opp i Borgarting lagmannsrett.

Vi nøyer oss med å registrere at advokat Bjørgan ikke er en nøytral part i saken
Torje Sunde, Regjeringsadvokaten

Saken skulle opprinnelig opp i lagmannsretten i november i år, men på grunn av at lagmannsretten venter på en uttalelse fra EFTA-domstolen, vil saken antakeligvis gå i februar til neste år, opplyser Bjørgan.

Bjørgan mener departementets svar inneholder lite nytt. Han skriver i en e-post til Dagens Medisin at argumentasjonen i stor grad er en gjentakelse av det «de har kommet med før».

– Det er vanskelig å forstå hvorfor de har brukt fem måneder på å svare. Departementet bruker mest plass på å forsøke å tilbakevise at ESA har tatt feil i sin beskrivelse av norske psykologers selvstendige yrkesutøvelse, særlig for de som arbeider i kommunene eller primærhelsetjenesten. De viser i svaret gjentatte ganger til at ESA her har misforstått norsk lov, etiske retningslinjer og praksis fra Statens helsepersonellnemd.

Bjørgan mener at det er et fokus på primærhelsetjenesten i departementets svar til ESA, som overrasker.

– Fokuset på primærhelsetjenesten overrasker oss. Beskrivelsene av nyanser knyttet til hvor selvstendig psykologer i primærhelsetjenesten arbeider har liten betydning for sakens utfall. Alle er like fullt enige om at psykologer på alle nivåer av helsetjenesten er forpliktet til å søke veiledning av spesialist i alle tilfeller der det er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp.

KORRIGERER: – Alle autoriserte psykologer kan yte helsehjelp uten veiledning av spesialist, sier Rune Frøyland, visepresident i Norsk psykologforening

Foto: Norsk Psykologforening

Psykologforeningen: – Feil
Dagens Medisin har vært i kontakt med Norsk psykologforening som sier det er feil å påstå at at psykologer har en veiledningsplikt.

– Det er ikke riktig. Alle autoriserte psykologer kan yte helsehjelp uten veiledning av spesialist. To av tre psykologer i kommunene er ikke spesialister. Flere av disse arbeider som eneste psykolog i sin kommune. Helsetilsynet er tydelig på psykologers selvstendige profesjonsansvar, uavhengig av om spesialist godkjenner arbeidet, sier Rune Frøyland, visepresident i Norsk psykologforening.

Mener primærhelsetjenesten er irrelevant
I brevet fra departementet til ESA, forklarer norske myndigheter hvordan helsetjenesten er organisert i primær- og spesialisthelsetjeneste, og viser til at kun 31 prosent av psykologer ansatt i kommunene har spesialistutdanning.

Advokaten til ELTE-psykologene mener at det har liten relevans å fokusere på psykologrollen i primærhelsetjenesten.

– Etter hvert som det har blitt avklart at den enkelte ansatte psykolog ikke har slik selvstendig behandleransvar i spesialisthelsetjenesten som myndighetene tidligere hevdet, rettes nå altså oppmerksomheten mer og mer mot primærhelsetjenesten. Vi kan som nevnt ikke se at dette har noen særlig relevans for saken.

Bjørgan viser til at ELTE-studentene aldri har bestridt at myndighetene har hjemmel for å pålegge ELTE-psykologene kompenserende tiltak i form av å arbeide en periode under veiledning av en spesialist.

– Ettersom det ifølge departementet er dårlig spesialistdekning i primærhelsetjenesten, vil følgelig primærhelsetjenesten allerede av den grunn være uegnet som arbeidsplass i en lisensperiode. Hvis departementet var bekymret for at ELTE-psykologer ikke hadde nok praksis til å gå rett inn i primærhelsetjenesten, så ville det også kunne tas inn i vilkår i lisensen om hvor lisensperioden skal avholdes.

Han fremholder at det er verdt å merke seg er at departementet ikke har hevdet at ELTE-psykologer etter gjennomført lisensperiode i spesialisthelsetjenesten, ville være «ukvalifisert for å arbeide videre der eller i primærhelsetjenesten eller privat praksis for den saks skyld».

LES OGSÅ
ESA ber Norge endre godkjenning av psykologer

– Det er dette som er sakens kjerne. Norske myndigheter kan ikke nekte ELTE-psykologer lisens med begrunnelse at de ikke har nok praksis til å arbeide selvstendig i primærhelsetjenesten når de alle som en ber om praksis under veiledning i spesialisthelsetjenesten og deretter vil være fullt kvalifisert for alle jobber.

– Argumentene slår tilbake
Bjørgan mener at argumentasjonen i brevet slår tilbake på departementet.

– Departementets beskyldninger mot ESA om alt de skal ha misforstått rammer først og fremst departementet selv. De har korrespondert med ESA og hatt gjentatte møter over en periode på fire år. Man skulle da tro at faktum og regelverk var tilstrekkelig avklart. Det er det tydeligvis ikke.

Bjørgan mener skylden for misforståelsen ligger ensidig hos norske myndigheter.

– De har tydeligvis ikke har gitt en fullgod beskrivelse av den norske psykologrollen, arbeidsoppgaver og hva man mener med diagnostisering. Det kan man kanskje forstå ettersom profesjonsutøvelsen i Norge er svært utilstrekkelig og uklart regulert.


– Psykologforeningen ikke objektive
– At departementet etter fire års sak med ESA må sende epost til Psykologforeningen for å be om redegjørelse for det etiske regelverket og brev til Statens helsepersonellnemd for å få opplysninger om hvem som kan diagnostisere utenom spesialisthelsetjenesten, er dessverre illustrerende hertil, skriver Bjørgan.

Han mener det er uvanlig at staten må lene seg på en interesseorganisasjon for å svare på en grunngitt uttalelse fra ESA.

– Psykologforeningen har som vi vet heller ikke forholdt seg objektiv i denne saken. De har tvert imot kastet ut studentmedlemmene fra ELTE som allerede var tatt opp som medlemmer, og for øvrig aktivt lobbet for å hindre at ELTE-psykologer skal autoriseres i Norge.  


Viser til selvjustis
Visepresident Rune Frøyland i Norsk psykologforening forklarer hvorfor interesseorganisasjonen ble kontaktet for informasjon om fagetikken som psykologer jobber etter.

– Regjeringsadvokaten kontaktet Psykologforeningen for dokumentasjon på våre fagetiske retningslinjer. Disse er selvpålagt av foreningen og omfatter bare medlemmer. Det er Helsetilsynet som sanksjonerer psykologers yrkesutøvelse uavhengig av disse. Dette forholdet har det vært nødvendig å presisere.  

Han viser også til at Norsk psykologforening har sympati med ELTE-studentene, og at flere har fått støtte økonomisk.

– Vi har jobbet aktivt for at utenlandsstudenter skal få bedre forutsigbarhet, og har stor sympati for ELTE-studentenes situasjon. Vi hjalp blant annet ELTE-studentene med økonomisk støtte på over 700 00 kr til advokatbistand i forbindelse med klage på vedtak i Helsedirektoratet og Helsepersonellnemda. Da de hadde uttømt sin klageadgang måtte vi dessverre avslutte medlemskapet fordi studentmedlemmene ikke lenger gikk på et studium som ledet til autorisasjon. Det er et krav nedfelt i våre lover for medlemskap.

 

– Spekulasjoner
Bjørgan peker også på at statens «spekulasjoner om hvordan psykologer arbeider i Ungarn står i skarp kontrast til det ungarske myndigheter gjentatte ganger har forklart til norske myndigheter og til ESA».

– Dersom staten hadde ytterligere spørsmål om systemet i Ungarn kunne de bedt om ytterligere forklaring og dokumentasjon derfra. Systemet om gjensidig anerkjennelse er innrettet for dette. Norske myndigheter har imidlertid ikke spurt om det de lurer på, men istedenfor iverksatt egne undersøkelser av ungarsk lov og praksis, blant annet ved selv å engasjere en ungarsk advokat. Man kan jo lure på hvorfor, har de ikke tillitt til at en annen EØS-stat overholder direktivet og gir riktige opplysninger?

 

– Alle har krav på svar i tide
Bjørgan viser også til at departementet avslutningsvis i brevet forsøker å avvise ESAs konklusjon om systematiske brudd på reglene om saksbehandlingstid.

«First of all, the Ministry submits that Article 51 does not apply in the cases where an applicant holding a MA-degree in psychology from Hungary seeks access to the profession of psykolog in Norway. The Directive only applies to cases where an applicant seeks access to the “same profession”. Since this is not the case here, Article 51 (2) does not apply. If an okleveles pszichológus seeks access to the profession of psykolog (which is not the same profession) that is rather a question of academic recognition and is neither covered by the Directive nor Article 51», heter det blant annet i svaret fra norske myndigheter.

LITE DEKKENDE: Regjeringsadvokat Torje Sunde, mener Bjørgans beskrivelse er lite dekkende og bygger på «sviktende grunnlag». Foto: Sturlason AS

– Det hevdes at direktivets frister for å ta stilling til søknad om anerkjennelse ikke gjelder fordi de mener at ELTE psykologer ikke er utdannet til samme yrke. Med andre ord så anføres det at direktivets frist bare gjelder dersom søknaden innvilges og at myndighetene kan bruke så lang tid de vil på avslag. Det er selvfølgelig ikke riktig.

– Søknadene skal avgjøres innen tidsfristen uansett om det ender i avslag, innvilgelse eller innvilgelse på vilkår. Det er overraskende at staten her ikke erkjenner egne, klare brudd og heller bruker tid og krefter på å forklare hva som er gjort for å sørge for rettidige avgjørelser i tiden fremover.    

 

 

Regjeringsadvokaten: Vil ikke «gå i polemikk»

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at regjeringsadvokat Torje Sunde, som vil føre saken for myndighetene i Borgarting lagmannsrett, kan svare på kritikken fra Bjørgan.

– Vi har lest gjennom advokat Bjørgans kritikk av departementets svarbrev. Vi nøyer oss med å registrere at advokat Bjørgan ikke er en nøytral part i saken, men representerer ELTE-studentene. Etter vårt syn er hans kritikk basert på et sviktende grunnlag og gir et lite dekkende bilde av saken. Vi ser ikke grunn til å gå inn i en ytterligere polemikk om dette her i media, men ser fram til å presentere det fulle bildet i domstolene, sier regjeringsadvokat Torje Sunde til Dagens Medisin.

– Grundig svarbrev
Han har følgende syn på selve svarbrevet som er sendt fra departementet til ESA.

– Departementet har nå avgitt et grundig og veldokumentert svarbrev til ESAs grunngitte uttalelse. Et sentralt formål bak svarbrevet var å avklare feil og misforståelser som heftet ved ESAs brev. Det var blant annet viktig å få frem at psykologrollen i Norge er en klinisk stilling, hvor psykologen har et selvstendig og direkte pasientansvar. Det var også viktig å få frem hvordan rollen som klinisk psykolog er særskilt regulert i Ungarn, og at en med masterutdanning i psykologi fra Ungarn ikke kan utøve klinisk psykologi i Ungarn. ESA har trukket begge disse forholdene i tvil. Gjennom svarbrevet dokumenteres imidlertid departementets syn godt.

Viser til råd fra EFTA-domstolen
Sunde peker på at ESA og departementet har hatt ulikt syn på jussen, altså hvordan yrkeskvalifikasjonsdirektivet og EØS-retten skal tolkes.

– I korte trekk mener departementet at personer som ikke er kvalifisert til å utøve yrket som klinisk psykolog i Ungarn ikke har rett til å få arbeide klinisk i Norge. Etter departementets syn går ESA svært langt i sin tolkning av direktivet, som savner rettskildemessig dekning og som er betenkelig ut fra en rekke grunner. Departementets syn vant som kjent frem i Oslo tingrett. EFTA-domstolens rådgivende uttalelse til Borgarting lagmannsrett vil avklare disse tolkingsspørsmålene ytterligere.

 

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!