ESA mistenker traktatsbrudd i ELTE-saken

Det europeiske overvåkningsorganet (ESA) melder tirsdag at de forbereder sak mot Norge. Myndighetene har tre måneder til å svare for seg.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

BRUDD? – ESA anser Norges nye fremgangsmåte som et brudd på EØS-reglene som innskrenker studentenes rettigheter, sier ESA-president Bente Angell-Hansen. Foto: ESA

– ESA anser Norges nye fremgangsmåte som et brudd på EØS-reglene som innskrenker studentenes rettigheter, sier ESA-president Bente Angell-Hansen i en melding på overvåkningsorganets nettsider.

ESA skriver i en pressemelding at de har mottatt flere klager fra psykologi-kandidater som har fått avslag på søknad om å få godkjent mastergrad i klinisk helsepsykologi fra Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn.
Det europeiske overvåkningsorganet opplyser til Dagens Medisin at de nå åpner en formell granskning av saken, fordi de ikke har fått avklart alle sider ved saken.

Sak fra 2016
Saken daterer helt tilbake til at Helsedirektoratet i 2016 sluttet å godkjenne utdanningen til de tidligere psykologistudentene ved ELTE. Direktoratet konkluderte i 2017 med at ELTE-kandidatene ikke kvalifiserte for å få utstedt arbeidslisens som psykologer i Norge. Slik at de kunne jobbe veiledet for å få autorisasjon. (Her på Helsedirektoratets nettsider. )
Deretter har det skjedd mye i saken – og det siste var at kandidatene fikk bevilget penger over revidert nasjonalbudsjett til en ordning med et 14 måneders ekstra utdanningsopplegg.

Det er lenge siden saken ble klaget inn til overvåkningsorganet – av tidligere ELTE-kandidat Alexander Flottorp. Men ESA er åpenbart ikke fornøyd med svarene de har fått fra norske myndigheter.

Viser til 13 års praksis
«Fram til april 2016 kunne uteksaminerte ELTE-studenter søke om autorisasjon til å praktisere som psykolog i Norge dersom de bygde på utdanningen med ett års praksis med veileder. Etter at ordningen hadde vart i 13 år, stanset norske myndigheter den uten forvarsel. Dette rammet 66 uteksaminerte ELTE-kandidater samt en rekke personer som fortsatt studerte», heter det i meldingen fra overvåkningsorganet.
– Norske studenter har investert både tid og penger på å studere i utlandet, og de har gjort det i god tro på bakgrunn av langvarig praksis. EØS-reglene er laget for å beskytte studentenes rettigheter og gi dem forutsigbarhet, uttaler Angell-Hansen.

Ifølge pressemeldingen er dagens formelle brev det første skrittet i ESAs traktatsbruddsak mot Norge. Overvåkningsorganet har gitt norske myndigheter tre måneder på å svare, før tilsynet bestemmer seg for om saken skal tas videre.
ESA skriver forøvrig at de vurderer andre, lignende klager knyttet Norges nye fremgangsmåte. Disse klagerne har psykologiutdannelse fra Polen, Spania, Litauen og Nederland.
 

Klager: – Viser at vi har rett
– Vi er veldig fornøyd med at ESA innleder sak. Det viser at vi hadde rett i vårt krav om lisens. Da vi klaget inn saken for ESA var jeg aldri i tvil om at praksisen var ulovlig og at vi hadde loven på vår side, sier Alexander Flottorp, tidligere ELTE-student.

KLAGET: – Da vi klaget inn saken for ESA var jeg aldri i tvil om at praksisen var ulovlig og at vi hadde loven på vår side, sier Alexander Flottorp, tidligere ELTE-student. Foto: Privat

– Saken har holdt på i to år og hatt store konsekvenser for ELTE-kandidater som har mistet jobben og blitt sykemeldt. Bent Høie (H) har ønsket å ordne opp og det er bra at han har engasjert seg. Men det ser ut som han har dårlige rådgivere i Departementet og Helsedirektoratet.

– Det er leit at vi må gå til internasjonale organer for å få innvilget våre rettigheter. 
Mulige brudd
ESA trekker i det formelle åpningsbrevet frem tre mulig brudd av EØS-avtalen.

Nemlig at Helsedirektoratets avvisning av utdanningen bryter med fri flyt av arbeidskraft og muligheten til å etablere seg i Europa. I tillegg har de i flere saker brukt for lang tid på saksbehandlingen, og de mangler et system for å klage på sen saksbehandling.

Et av argumentene til norske myndigheter i deres tidligere svar til ESA, har vært at kandidatene fra ELTE var utdannet til en annen profesjon enn yrket psykolog, i Norge.

I sin oppsummering i åpningsbrevet til saken, argumenterer imidlertid overvåkningsorganet med at yrkene skal sees som det samme – og at derfor direktivet gjelder.

Slik svarer myndighetene
Helsedirektoratet henviser til at Helse- og omsorgsdepartementet må kommentere saken, ettersom ESA sitt brev er sendt til departementet.

– Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt et brev fra ESA om at de har åpnet formell sak mot Norge når det gjelder behandlingen av søknader om godkjenning som psykolog fra kandidater med utdanning fra Ungarn. Departementet ser på dette, og vil svare ESA innen svarfristen på tre måneder, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i en e-post til Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS