
Ernæring og tannhelse – en oversett
nøkkel til bedre demensomsorg
Eldre med demens er særlig sårbare for underernæring og dårlig tannhelse – to faktorer som ofte behandles hver for seg, men som i realiteten er tett sammenvevd. En helhetlig tilnærming til disse utfordringene kan gi bedre helse, økt livskvalitet og mer verdig omsorg.
Vi står overfor en aldrende befolkning, og med det følger økte utfordringer innen eldreomsorg og helse. En av de mest komplekse helseutfordringene er demens – en gruppe hjernesykdommer som fører til kognitiv svikt og hukommelsestap. Personer med demens og deres pårørende møter mange hindre i hverdagen. I denne kronikken ønsker vi å rette søkelyset mot et ofte oversett, men avgjørende aspekt ved demensomsorgen: sammenhengen mellom ernæring, tannhelse og livskvalitet.
Ernæringsutfordringer ved demens
Personer med demens er særlig utsatt for under- og feilernæring. Årsakene er mange: Redusert evne til å handle og lage mat, glemsel, endret smak- og luktesans, svelgevansker, nedsatt appetitt og spiseevne. Konsekvensene kan være alvorlige – vekttap, svekket kognitiv funksjon, redusert muskelstyrke, økt fallrisiko, svekket immunforsvar og i verste fall for tidlig død.
Tannhelse – en undervurdert faktor
Tannhelse spiller en større rolle enn mange er klar over. Eldre med demens kan ha vansker med å opprettholde god munnhygiene, noe som kan føre til tannråte, tannkjøttsykdommer og smerter. Dette påvirker ikke bare munnhelsen, men også evnen og lysten til å spise. Mange unngår fast føde og velger mykere, ofte mindre næringsrik mat.
Dårlig tannhelse kan også føre til alvorlige infeksjoner som sprer seg til resten av kroppen, og øker risikoen for blant annet luftveisinfeksjoner og hjerte- og karsykdommer. Munntørrhet og smerter kan i tillegg forstyrre søvn og redusere livskvaliteten.
Når tannpuss blir avgjørende for helse og livskvalitet
En eldre mann med Alzheimers sykdom bodde på sykehjem og hadde gradvis begynt å spise mindre. Personalet merket at han ofte spyttet ut maten og virket uinteressert i måltidene. Først ble dette tolket som et tegn på sykdomsprogresjon, men en grundigere vurdering avdekket at han hadde store smerter i munnen på grunn av ubehandlet tannkjøttbetennelse og flere løse tenner.
Etter at han fikk tannbehandling og daglig hjelp til grundig munnhygiene, endret situasjonen seg dramatisk. Han begynte å spise igjen, gikk opp i vekt, og ble merkbart mer tilstedeværende og sosial. Personalet rapporterte at han virket mer våken og deltok i flere aktiviteter. Dette viser hvordan god tannhelse kan være en nøkkel til både ernæringsstatus og livskvalitet.
Et lite øyeblikk med stor betydning
En kvinne med Lewy body-demens fikk hjelp til tannpuss av hjemmesykepleien under et opphold hos sin datter. Etterpå sa hun med glede: «Vet du, de hjalp meg å pusse tennene mine, og jeg har ikke hatt så glatte tenner på lenge. Det er helt nydelig.» Dette enkle øyeblikket illustrerer hvor mye riktig hjelp med munnhygiene kan bety for velvære og verdighet.
Hva kan vi gjøre – sammen?
Å erkjenne utfordringene er viktig, men det er handling som gjør forskjellen. Vi trenger en helhetlig og kompetansebasert tilnærming, der helsepersonell, pårørende og omsorgspersoner samarbeider tett.
Det er ikke nok å vite hva som bør gjøres – ernæringskartlegging og tannpleie må faktisk gjennomføres. Kommunale helse- og omsorgstjenester må integrere ernæring og tannhelse som en naturlig del av demensomsorgen. Dette krever opplæring, tydelige prosedyrer og vilje til å melde avvik når rutiner ikke følges.
Et godt eksempel er samarbeidet mellom Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Agder og Agder tannhelsetjeneste. De har utviklet en informativ nettside med opplæringsmateriell om munn- og tannhelse – det er et viktig skritt i riktig retning.
En felles innsats for verdighet
Samarbeid er nøkkelen. La oss sammen sikre at eldre med demens får den ernæringen og tannpleien de trenger for å bevare helse, livskvalitet og verdighet. Dette er ikke bare en faglig forpliktelse – det er et moralsk ansvar.