Gravide, jobbnærvær og sykmelderens nøkkelrolle – et felles ansvar

Sykefravær blant gravide er høyt, men det finnes bedre løsninger enn full sykmelding. Sykmeldende leger spiller en nøkkelrolle i å fremme jobbnærvær gjennom tydeligere funksjonsvurderinger og tettere dialog med arbeidsplassene. Når leger, arbeidsgivere og gravide samarbeider tidlig og aktivt, kan flere gravide trygt være i jobb lenger. Dette gir både helsemessige og økonomiske gevinster.

I Norge er sykefravær blant gravide betydelig høyere enn i andre grupper, og diskusjonen har lenge vært preget av forenklede forklaringer og et litt polarisert ordskifte. Gravide kvinner sykmeldes ofte tidlig og i betydelig omfang. Tall fra NAV og Idebanken viser at nær 75 prosent av gravide blir sykmeldt i løpet av svangerskapet, og sykefraværet blant gravide er i snitt rundt 20–22 prosent – mer enn tre ganger høyere enn sykefraværet i befolkningen ellers.

Men dette handler ikke først og fremst om misbruk, overforsiktighet eller lav arbeidsmoral. Det handler om system, ledelse, helsefaglig vurdering og samarbeid.

Graviditet er i seg selv ingen sykdom. Gravide kvinner er en ressurs som – med riktig tilrettelegging – i mange tilfeller kan være i arbeid helt fram til fødsel, selv ved enkelte helseutfordringer og redusert arbeidsevne.

Det krever at sykmeldende leger, arbeidsledere og den gravide selv spiller på lag tidlig.

Sykmeldende leges rolle – mer funksjon, mindre fravær

Legeerklæringen for sykmelding har et tydelig formål: vurdere funksjonsevne, ikke bare fraværsbehov.

Sykmeldingsskjemaet har egne felter for å beskrive pasientens funksjonsbegrensninger og mulige tilretteleggingsbehov. Disse opplysningene er ikke taushetsbelagt – de er nødvendige og relevante for arbeidsgiver å motta for å kunne sikre medisinsk forsvarlig tilrettelegging.

Altfor ofte ser vi likevel at funksjonsopplysninger ikke deles konkret nok, eller at tilretteleggingspotensialet ikke blir vurdert. Dermed kan sykmelding bli eneste utvei, i stedet for gradert jobbnærvær – som vi vet er helsefremmende i seg selv.

Lege, arbeidsleder og arbeidstaker må sammen skape et felles bilde av hva den gravide faktisk kan gjøre, ikke bare hva hun ikke kan.

En tilgjengelig arena for dialog

Det finnes allerede gode verktøy:

• Elektronisk oppfølgingsskjema gir arbeidsgiver mulighet til å gi rask tilbakemelding til sykmelder om tilretteleggingsmuligheter.
• Sykmeldingsskjemaets funksjonsfelt kan og bør brukes mer presist.
• Tidlig kontakt med arbeidsgiver og gjerne fysioterapeut eller jordmor gir bedre arbeidsplassvurderinger.

Der arbeidsgiver i samarbeid med medisinsk fagpersonell har lykkes med å lage tilretteleggingsplaner tidlig i svangerskapet, ser vi at sykefraværet går ned, bekymringene avtar og arbeidsevnen styrkes.

Fra usikkerhet til mestring

En av de største årsakene til sykefravær blant gravide er usikkerhet:

• Den gravide vet ikke hva hun kan og bør gjøre.
• Arbeidsleder er redd for å overbelaste.
• Sykmeldende lege mangler informasjon om arbeidsplassen.

Dette gir rom for «for sikkerhets skyld»-sykmeldinger, som i mange tilfeller kunne vært erstattet med tilpasset jobb.

Prosjekter i blant annet Harstad og Vennesla har vist at når jordmor eller fysioterapeut involveres i arbeidsplassvurderinger, reduseres sykefraværet og trivselen øker.

Anarki eller system?

Vi må bort fra praksisen der den gravide nærmest «sykmelder seg selv» ved å møte med en forventning om full sykmelding. Sykmelding er et faglig vedtak basert på en funksjonsvurdering – ikke et administrativt verktøy for å løse uavklarte arbeidsplassforhold.

Sykmeldende leger må:

• Bli tryggere på å bruke graderte sykmeldinger, også ved svangerskapsrelaterte plager.
• Bli tydeligere på hvilke oppgaver pasienten kan mestre.
• Etterspørre konkrete tilretteleggingsmuligheter hos arbeidsgiver, gjerne via digitalt oppfølgingsskjema.

Arbeidsgivere må:

• Sørge for tidlig, systematisk dialog.
• Være tilgjengelige og proaktive.
• Samarbeide tett med både den gravide og sykmelder.

Felles gevinst

Et tettere samspill gir:

• Økt jobbnærvær.
• Lavere sykefraværskostnader.
• Bedre helse og trygghet for den gravide.
• Styrket relasjon og tillit på arbeidsplassen.

Gravide er ikke en risiko. De er en ressurs. Men systemene rundt dem må være rigget for å gi dem mulighet til å delta – og lykkes.

Det er et felles ansvar. Og det er mulig.

Ingen oppgitte interessekonflikter.