KONSTANT FRYKT: Fastlegen må prioritere, vurdere og ta risiko i en endeløs strøm av meldinger og bekymringer. Frykten for å overse den ene reelle meldingen hviler konstant på skuldrene, skriver Ida Bukholm. Foto: Vidar Sandnes

Fastlegen – fritt vilt i helsevesenet

Fastlegen drukner i krav fra alle kanter. Lovpålagt e-kontakt gjør det mulig for pasienter å sende 10–20 meldinger om dagen. Samtidig renner bekymringsmeldinger inn fra skolehelsetjenesten, flyktningtjenesten, pårørende og naboer. Fastlegen må håndtere alt alene – men hvem tar ansvar for fastlegen?

Publisert

Fastlegen har blitt helsevesenets fritt vilt.

Alle kan sende bekymringsmeldinger. Alle kan stille krav. Mange gjør det.

Skolehelsetjenesten sender meldinger om fravær, trivsel og psykososiale problemer. Flyktningtjenesten sender bekymringer om integrering og psykisk helse. Pårørende, naboer og frisører sender meldinger. Alle har rett. Og så har de gjort sitt.

Enkelte pasienter sender 10–20 meldinger om dagen.

Lovpålagt e-kontakt har åpnet for en digital flodbølge. Enkelte pasienter sender 10–20 meldinger om dagen. Svares det ikke innen timer, dukker nye bekymringsmeldinger opp. Statens helsetilsyn eller Pasientombudet kan kontaktes. Fastlegen sitter igjen med ansvaret. Alene.

Samtidig skyves oppgaver systematisk nedover:

  • Endringer i vanedannende medisiner etter sykehusopphold
  • Transport til behandling hos spesialisthelsetjenesten
  • Sykemeldinger for behandling fastlegen ikke har utført
  • Multidose etter utskrivelse
  • NAV-dokumentasjon ved langvarig sykefravær

Dette er ikke samarbeid. Dette er ansvarsfraskrivelse. Fastlegen må rydde opp. Alene.

Slitasjen er enorm. Fysisk, psykisk og faglig.

Fastlegen må prioritere, vurdere og ta risiko i en endeløs strøm av meldinger og bekymringer. Frykten for å overse den ene reelle meldingen hviler konstant på skuldrene. Dette er et systemproblem, ikke et individuelt problem.

Rekrutteringen til fastlegeordningen er god nå, men den vil raskt endre seg dersom slitasjen ikke tas på alvor. Nye fastleger som ser hvordan arbeidsbelastningen faktisk er, vil ikke nødvendigvis bli i ordningen.

Om myndighetene ikke setter grenser og tar ansvar, risikerer vi et helsevesen hvor ingen tar ansvar for fastlegen – og en sliten og utbrent fastlege er ingen god fastlege for noen.

Powered by Labrador CMS