Hvorfor sier Norge nei til medisinsk cannabis?

Tilgangen til cannabisbaserte legemidler er i ferd med å utvides i mange deler av verden, drevet av et stadig sterkere vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, økende internasjonal klinisk erfaring og et tydelig udekket behov blant pasienter med alvorlige, behandlingsresistente tilstander.

I Europa har et økende antall land innført nasjonale retningslinjer, pilotprogrammer og pasientregistre for å sikre trygg og regulert tilgang til cannabisbaserte legemidler. Likevel har tilgangen til medisinsk cannabis i Norge aldri vært mer begrenset enn i dag, til tross for at helsemyndighetene har anerkjent at medisinsk cannabis har en plass i helsetjenesten.

For å møte økende politisk og offentlig press for bredere tilgang til cannabisbaserte behandlinger, presenterte en gruppe norske forskere i 2022 en strategi som markerte et brudd med den internasjonale utviklingen. I stedet for å utarbeide nasjonale retningslinjer eller etablere pilotprogrammer for sikker og regulert tilgang, anbefalte de at behandling med de fleste cannabisbaserte legemidler skulle kanaliseres til kliniske studier.

Ingen studier etablert

Hensikten var at dette skulle være en bedre måte å samle nasjonal kompetanse på under kontrollerte former, samtidig som forventningene om at medisinske cannabispreparater fortsatt skulle være tilgjengelige i Norge kunne ivaretas.

Noen slike studier har imidlertid hittil ikke blitt etablert. Samtidig ble finansieringsansvaret flyttet fra folketrygdens refusjonsordning til sykehusene, som deretter selv måtte bære hele kostnaden for behandlingen. Konsekvensen har vært at sykehusene i stor grad har begrenset forskrivningen eller henvist pasienter til privat helsetjeneste, der kostnadene må dekkes fullt ut av pasienten.

De som betaler, får

Dette har tvunget mange pasienter uten økonomiske ressurser til å avbryte behandlinger med dokumentert effekt, og har i praksis skapt et urettferdig system der tilgang til behandling er blitt et spørsmål om betalingsevne. Samlet sett har antallet pasienter som tidligere ble behandlet med cannabinoider falt med rundt 30 prosent siden 2022.

Reduksjonen har skjedd til tross for et stadig sterkere vitenskapelig kunnskapsgrunnlag og til tross for at et økende antall europeiske land – blant dem Danmark, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia og Polen – har innført særskilte pilotprogrammer for bredere og kontrollert tilgang til medisinsk cannabis på resept.

Danmark har nylig gjort sitt åtteårige pilotprogram for medisinsk cannabis permanent etter en omfattende evaluering gjennomført av landets helsemyndigheter. Evalueringen viste at programmet ga pasienter regulert tilgang til medisinsk cannabis uten økt risiko for pasientsikkerheten eller folkehelsen.

Dette samsvarer med den mest omfattende vitenskapelige gjennomgangen som hittil er gjennomført av det amerikanske helsedepartementet i 2023. Gjennomgangen konkluderte med at cannabis har akseptert medisinsk bruk, og at stoffet samlet sett er forbundet med lavere relativ risiko for alvorlige bivirkninger enn flere konvensjonelle legemidler brukt mot smerter, søvnforstyrrelser og angst.

På denne bakgrunn fremstår den norske utviklingen som stadig mer utdatert og i utakt med omverdenen. Den rammer særlig pasienter med komplekse tilstander. Et tydelig eksempel er langvarige smerter – en tilstand som berører en stor del av befolkningen og koster samfunnet nær fire prosent av BNP årlig, mer enn Norges årlige forsvarsbudsjett. For disse pasientene er symptomlindring ofte vanskelig å oppnå fordi konvensjonelle behandlinger ofte bare hjelper en begrenset andel.

Bør få muligheten

Medisinsk cannabis er ingen mirakelmedisin. Men for de pasientene som har effekt av behandlingen, kan forskjellen være livsavgjørende. Derfor bør leger, i samråd med pasienten, kunne bruke sitt profesjonelle skjønn og gi mulighet til å prøve medisinsk cannabis når andre behandlingsalternativer har mislyktes.

Den norske strategien har ført til det motsatte av det som var hensikten: medisinsk cannabis har blitt stadig mindre tilgjengelig. Det er derfor på høy tid å endre kurs og innføre en strategi som bygger på sikker og ansvarlig tilgang, pasientverdighet og medisinsk skjønn.

Interesseorganisasjonen Stopp Lidelsen har, sammen med nasjonale og internasjonale akademikere, forskere, leger og pasientgrupper, utarbeidet et forslag til et norsk pilotprogram for trygg og rettferdig tilgang til medisinsk cannabis.

Forslaget omfatter:

• en nasjonal registerstudie for medisinsk cannabis for bedre kunnskap om effekt, risiko og forskrivningsmønstre i Norge
• nasjonale forskrivningsretningslinjer som tydeliggjør når og hvordan en prøvebehandling med cannabisbaserte legemidler kan begrunnes, for både fastleger og spesialister
• etter- og videreutdanning for å styrke kunnskapen hos leger.
• en nasjonal refusjonsordning som gjør behandlingen økonomisk tilgjengelig og langsiktig bærekraftig
• harmonisering av førerkortregelverket med andre sentralt virkende legemidler for å fjerne unødvendige hinder for pasienters mulighet til å komme tilbake i arbeid og gjenvinne kontroll over sine liv

Interessekonflikter:  Mikael Sødergren er medisinsk ansvarlig i Curaleaf International, et selskap involvert i dyrking, produksjon og klinisk tilgjengeliggjøring av cannabis-baserte medisinske produkter. Han er også leder for  the Medical Cannabis Research Group ved Imperial College London. Det er ikke mottatt honorar for arbeidet med dette innlegget. 

Fastlege vant i tingretten, staten anker dommen