Å si nei til menn som vil testes, er ikke et klokt valg
Prostatakreft i tidlig stadium gir som regel ingen symptomer – nå må praksis følge kunnskapen.
Annonse kun for helsepersonell
I over ti år har Prostatakreftforeningen pekt på et grunnleggende og godt dokumentert faktum: Prostatakreft i tidlig stadium gir som regel ingen symptomer. Likevel har det tatt lang tid før denne kunnskapen har fått konsekvenser for klinisk praksis.
Den siste tiden har det imidlertid skjedd viktige endringer. Institutt for kreftgenetikk og informatikk (IKI), Kreftforeningen og Norsk forening for allmennmedisin (NFA) har alle justert sine formuleringer og formidler nå korrekt at prostatakreft i tidlig stadium sjelden gir symptomer. Dette er i tråd med etablert medisinsk kunnskap.
I ni av ti tilfeller oppstår prostatakreft i epitelvevet i prostataens perifere sone, anatomisk fjernt fra urinrøret. Vannlatingsplager skyldes derfor som oftest ikke kreft, men godartet prostataforstørrelse (benign prostatahyperplasi, BPH). Å knytte slike symptomer til tidlig prostatakreft er derfor misvisende.
Internasjonale studier viser rundt 30 prosent redusert prostatakreftdødelighet ved systematisk testing.
Forsinket diagnostikk
Dette står i kontrast til mange års praksis der symptomfrie menn ble avvist når de ba om PSA-test, ofte med henvisning til kampanjen «Gjør kloke valg». Intensjonen var god, men for mange menn fikk den motsatt effekt: økt uro og manglende tilgang til en undersøkelse de selv ønsket.
Selv om kampanjen nå er avsluttet, og NFA erkjenner at symptomer vanligvis mangler i tidlig fase av prostatakreft, opplever Prostatakreftforeningen at mange fastleger fortsatt avslår PSA-testing av symptomfrie menn. Det er vanskelig å forstå når både kunnskapsgrunnlaget og gjeldende retningslinjer er tydelige.
Annonse kun for helsepersonell
Tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE), omtalt i VG 19. november i fjor, gir grunn til ettertanke. Av 64 saker der pasientene fikk medhold, var 39 knyttet til svikt i fastlegeleddet. Av disse gjaldt et flertall forsinket diagnostikk.
Helsedirektoratet er klare i sine anbefalinger. I Nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft, punkt 5.3, heter det:
«Menn uten symptomer som ønsker undersøkelse for prostatakreft bør tilbys PSA-test og digital rektal eksplorasjon (DRE) som ledd i en individuell, risikotilpasset strategi for tidlig oppdagelse.»
Dette gir liten rom for tolkning.
Systematisk testing gir lavere dødelighet
Samtidig finnes det lyspunkter. Mandag 2. februar starter en forskningspilot ved Akershus universitetssykehus (Ahus), der alle menn i alderen 50–54 år i sykehusets opptaksområde inviteres til testing. Prostatakreftforeningen er glade for samarbeidet med fastlegene som teststasjoner i prosjektet.
Ahus sitt opptaksområde omfatter rundt 22 000 menn i denne aldersgruppen. Spørsmålet er hvordan fastlegene ellers i landet vil forholde seg til de om lag 500 000 mennene i Norge mellom 50 og 60 år. Skal de fortsatt nektes tilgang til en test som kan bidra til tidligere diagnostikk?
Internasjonale studier viser rundt 30 prosent redusert prostatakreftdødelighet ved systematisk testing. Til sammenligning har mammografiprogrammet gitt en dødelighetsreduksjon på 20–30 prosent.
Annonse kun for helsepersonell
Tidlig oppdagelse redder liv. Prostatakreftforeningen ønsker at fastlegene deltar i en felles, kunnskapsbasert innsats for risikotilpasset testing – slik at flere menn får mulighet til å ta et informert valg om egen helse.
Ingen oppgitte interessekonflikter
