Vi må satse på eldrepsykologi

Norge har i dag rundt 13.000 psykologer. Kun nær 50 av disse har spesialisering i eldrepsykologi. Når eldre voksne nå utgjør en stadig større del av befolkningen, må helsemyndighetene sikre nødvendig kompetanse i alle tjenestene som møter eldre pasienter.

Det er positivt at Psykologforeningen nylig satte eldrepsykologi på dagsorden med “Eldre og psykisk helse” som nytt hovedsatsningsområde de neste tre årene. Det er likevel ikke nok. Spesialiseringen i eldrepsykologi planlegges for oppstart i mai 2026, men det er foreløpig få påmeldte. Vi mener at kommuner og helseforetak må tilby og legge til rette for at flere kan ta denne utdanningen. Men trenger vi egentlig en egen spesialisering i eldrepsykologi? Kan ikke alle psykologer jobbe med eldre?

Spesialisert kunnskap

Pasienter over 65 år er en svært sammensatt gruppe med ulike behov og funksjonsnivå, og mange problemstillinger er de samme som hos yngre voksne. Samtidig mener vi at vi i langt større grad må anerkjenne de særegne utfordringene den eldre pasienten og deres pårørende kan stå overfor. Flere problemstillinger er livsfasespesifikke. Det betyr at psykologer trenger mer spesialisert kunnskap om og erfaring med psykisk helse hos denne gruppen. I en kartlegging fra Helsedirektoratet rapporterte også en betydelig andel behandlere ved DPS utilstrekkelig kompetanse på behandling av eldre med psykisk lidelse (2012, referert i Norsk psykiatrisk forening, 2022). 

Psykiske lidelser kan opptre annerledes hos eldre enn hos yngre. Vi erfarer at depresjon for eksempel feilaktig kan tolkes som angst, somatisering og kognitiv svikt i kommunen eller på DPS, og at pasienter i noen tilfeller utvikler alvorlig depresjon med psykose før de blir henvist på tvang til alderspsykiatrisk døgnavdeling for lengre innleggelse. Mange får riktig hjelp altfor sent. Mer kunnskap om eldrepsykologi kan ikke bare redusere personlig lidelse, men også samfunnsmessige kostnader. 

Faglig bredde

Med økende alder øker kompleksiteten i utredning, differensialdiagnostikk og behandling hos flere. Dette har eldrespesialiteten særlig fokus på. Somatisk komorbiditet, rus, polifarmasi, søvnvansker eller smerteproblematikk gjør at psykologen må ha enda større kjennskap til hvordan somatikk og medisiner påvirker den psykiske helsen, og kunne tilrettelegge oppfølgingen ut fra dette. 

Psykologer i arbeid med eldre må kunne kartlegge og vurdere kognitiv funksjon da psykiatriske symptomer kan forveksles med eller være tegn på kognitiv svikt og demensutvikling. Kunnskap om dette er ikke tilstrekkelig – man trenger i tillegg nok erfaring med pasientgruppen. 

Systemperspektiv og tiltak på flere nivåer

Eldrefeltet kan på noen måter sammenlignes med barne- og ungdomsfeltet der man ofte arbeider med systemet rundt den enkelte for å skape endring. For noen eldre ivaretas deres psykiske helse best gjennom et høyere omsorgsnivå, med mer praktisk bistand eller tiltak mot ensomhet. Oppfølging av pårørende, systembasert familiearbeid og veiledning av helsepersonell er sentrale oppgaver, og eldrepsykologen kan bidra til kompetanseheving, fagutvikling og tjenesteinnovasjon både i primær -og spesialisthelsetjenesten.

Tverrfaglige team som inkluderer psykologer og fokuserer på en kombinasjon av tiltak, kan gi bedre behandlingsresultater. I en studie av innlagte eldre pasienter med depresjon hadde de som fikk psykoterapi og fysisk trening i tillegg til standard behandling, størst bedring (Jacquart et al., 2014).

Kostnadseffektive og likeverdige tilbud

Psykiske lidelser hos eldre voksne er ofte underdiagnostisert og underbehandlet sammenlignet med yngre aldersgrupper. Årsakene til dette er sammensatte, men det er et strukturelt problem som må tas på alvor. Eldre henvises sjeldnere til psykoterapi (Brunvold & Lunde, 2014), selv om vi vet at de har like god effekt av psykoterapi som yngre (Cuijpers et al., 2020). Ubehandlet psykisk lidelse hos eldre har store konsekvenser. Depresjon hos eldre er assosiert med høyere risiko for blant annet demens (Kessing & Nilsson, 2003), kardiovaskulær sykdom, og økt dødelighet av andre årsaker (Wei et al., 2019). Norsk statistikk fra 2020-2024 viser også at menn over 75 år har den høyeste selvmordsrisikoen i befolkningen (FHI, 2025). 

Eldrepsykologi i alle helsetjenester

Spesialiseringen i eldrepsykologi retter seg både mot førstelinjen og spesialisthelsetjenesten. Det er en ambisiøs spesialisering som kombinerer elementer fra voksenpsykologi, nevropsykologi og helsepsykologi. Den gjør eldrepsykologer til «breddespesialister» med kliniske ferdigheter og kompetanse som også er ettertraktet i arbeid med yngre voksne og andre pasientgrupper. Spesialiseringen lar seg godt kombinere med andre spesialiseringer og faglige interesser, som rus, psykoterapi eller systemarbeid.

Psykologforeningen satser nå på eldres psykiske helse. Det bør også helsemyndighetene og helsetjenestene gjøre. 

Innleggsforfatterne er begge medlemmer av Fagutvalg i eldrepsykologi i Norsk Psykologforening. Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder 

Brunvold, A.R. & Lunde, L.-H. (2014). Eldre i psykoterapi: En undersøkelse av fastlegers henvisningsrutiner og praksis. Psykologtidsskriftet, 49(2), 142–152. 

Cuijpers P, Karyotaki E, Eckshtain D, Ng MY, Corteselli KA, Noma H, Quero S, Weisz JR. Psychotherapy for Depression Across Different Age Groups: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Psychiatry. 2020 Jul 1;77(7):694-702. doi: 10.1001/jamapsychiatry.2020.0164. PMID: 32186668; PMCID: PMC7081149

Folkehelseinstituttet. (2025). Selvmord: Femårige tall [Statistikk]. Hentet 24. januar 2026 fra https://statistikk.fhi.no/nokkel/RTjn0fQXR57gZoLdQ8_aytzIW9fxort-UBkBVzGSsbI?GEO=0,03,31,32,33,34,39,40,42,11,46,15,50,18,55,56&AAR=2016_2020,2017_2021,2018_2022,2019_2023,2020_2024&KJONN=1,2&ALDER=75_120&AARSAK=SELVMORD&MEASURE_TYPE=MEIS 

Jacquart SD, Marshak HH, Dos Santos H, Luu SM, Berk LS, McMahon PT, Riggs M. The effects of simultaneous exercise and psychotherapy on depressive symptoms in inpatient, psychiatric older adults. Adv Mind Body Med. 2014 Fall; 28(4):8-17. PMID: 25590292.

Kessing, L. V., & Nilsson, F. M. (2003). Increased risk of developing dementia in patients with major affective disorders compared to patients with other medical illnesses. Journal of affective disorders, 73(3), 261–269. https://doi.org/10.1016/s0165-0327(02)00004-6

Norsk psykiatrisk forening, Alderspsykiatrisk utvalg. (2022). Plan for norsk alderspsykiatri 2022–2030. https://www.legeforeningen.no/contentassets/5eac166a49b4421f92b4f35ae2feab29/plandokument-alderspsykiatri-2022-2030.pdf

Wei, J., Hou, R., Zhang, X., Xu, H., Xie, L., Chandrasekar, E. K., … Goodman, M. (2019). The association of late-life depression with all-cause and cardiovascular mortality among community-dwelling older adults: systematic review and meta-analysis. British Journal of Psychiatry, 215(2), 449–455. doi:10.1192/bjp.2019.74

Kan være snakk om milliardbeløp – dette svarer Vestre om finansiering av tilfluktsrom