Salget av legemidler på resept har økt 30 prosent på ti år

Det viser tall fra Apotekenes bransjestatistikk (Apostat) NTB har fått fra Apotekforeningen.

I snitt brukte hver innbygger 641 doser reseptpliktige legemidler til sammen i 2025.

Økningen fra 2024 er på 3,3 prosent, men økningen har pågått lenge, så siden 2015 er konsumet altså økt med hele 30 prosent.

Fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen mener demografiske endringer er en av hovedårsakene til den økende legemiddelbruken.

Hånd i hånd med eldrebølgen

Siden 2015 har det blitt 206.000 personer flere i Norge over 70 år. Denne aldersgruppen har et vesentlig høyere legemiddelforbruk enn yngre. Men Andresen mener økt legemiddelbruk ikke bare skyldes flere eldre – det går den andre veien også. Det blir flere eldre fordi det finnes legemidler som gjør det mulig å leve lengre.

– Effektive legemidler er en viktig årsak til at befolkningen blir stadig eldre, og at veldig mange kan leve gode liv også med sykdom, sier hun.

Siden vi bare kan vente oss at det blir enda flere eldre, bør samfunnet være forberedt på at legemiddelbruken vil fortsette å øke enda mer de kommende årene.

Nye legemidler = mer omsetning

Nye legemidler på markedet er en annen årsak til at folk tar flere medisiner enn før. For eksempel kom diabetes- og slankemidler som Ozempic og Wegovy i 2024. Disse midlene, med virkemiddelet semaglutid, gikk rett inn på topp ti mest brukte legemidler i Norge, målt i definerte døgndoser (ddd).

– Det kommer stadig nye legemidler på markedet, inkludert produkter som brukes av veldig mange, som bidrar til økt bruk, sier Andresen.

Eksempler på dette er legemidler mot ADHD og søvnhormonet melatonin de siste årene, som bidrar til økt forbruk av legemidler på resept.

– Legemidler for å behandle plager tilknyttet overgangsalder, øker også. Et annet område som det forskes mye innen, og hvor det vil komme nye legemidler i fremtiden, er mot Alzheimer og demens, sier Andresen.

Fylkesforskjeller

Det er store forskjeller mellom fylkene når det kommer til mengden medisiner innbyggerne henter ut på resept. Folk i Oslo ligger nederst, med et snitt på 1,5 medisindoser per døgn gjennom 2025. Øverst på forbrukslista ligger Innlandet og Østfold, der innbyggerne tar 2,1 doser per døgn i snitt.

I Innlandet har økningen det siste året vært på hele 5,4 prosent, slik at fylket så vidt har passert Østfold i medisinbruk.

– Forskjellene kan delvis forklares ut fra demografiske forskjeller. Innlandet har den høyeste gjennomsnittsalderen i landet, mens Oslo er i den andre enden med yngst befolkning. Eldre bruker flere legemidler enn de yngre. Legemiddelbruk henger også sammen med folkehelseutfordringer, der det også er store forskjeller mellom fylkene, sier Andresen.

Bevissthet og forebygging

En sammenligning med konsumet i 2021 viser at nordmenn hentet ut 13,9 prosent flere døgndoser reseptbelagte midler i 2025. Men noen legemidler på topp ti-lista har hatt en formidabel økning. Legemidler med folsyre har økt med hele 47 prosent på disse fire årene. Økningen er 34 prosent for kolekalsiferol, som brukes i Divisun, et preparat for å forebygge og behandle vitamin D-mangel.

Andresen mener disse økningene trolig skyldes både at vi får mer informasjon og er mer bevisste. Både betydningen av D-vitamin og anbefalinger om å bruke folsyre i en del tilfeller har fått mye oppmerksomhet.

De to legemidlene øverst på lista brukes både for å forebygge og behandle mot høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Forbruket her har økt henholdsvis 31 og 34 prosent på fire år.

– Økningen er kanskje trolig en kombinasjon av at det er blitt flere eldre og at man nå anbefaler også forebyggende behandling ved lavere kolesterolverdier enn for noen år siden, sier Andresen.