Statsbudsjettet hjelper ikke de sykeste

I statsbudsjettet legges det inn en økning til «psykisk helse» på 300 millioner. Det planlegges ulike lavterskeltiltak som treningsgrupper og øket aktivitet hos NAV. Det er også foreslått 70 millioner for å styrke spesialisthelsetjenestens behandling av barn og unge med rusutfordringer samt spiseforstyrrelser. Dette er småpenger når det skal fordeles på hele landet. Det sies for øvrig intet om døgnkapasiteten i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste.

Det er verdt å vite at alvorlige sinnslidelser som schizofreni og bipolare lidelser i liten grad kan forebygges, men man kan forebygge at pasientene blir dårligere enn nødvending med god psykiatrisk behandling.

Alle alvorlig sinnslidende, og andre pasienter med alvorlig psykisk lidelse, har krav på forsvarlig og nødvendig helsehjelp. Det får de ikke i dag.

Kommunale boliger gir ikke tilstrekkelig omsorg

Det er i ulike utredninger i nyere tid påpekt at døgnkapasiteten innen psykisk helsevern er dramatiske for liten. Dette medfører avbrutte behandlingsforløp og dårligere prognose for mange svært syke pasienter som ikke evner å følge opp ulike lavterskeltilbud. Riksrevisjonen beskrev tilstanden for psykiatriske pasienter med rusproblem (ROP lidelser)i 2025 som «sterkt kritikkverdig». Vi hadde forvente nye politiske tiltak som reaksjoner på Riksrevisjonens rapport. Ingen helsebyråkrater har måttet gå, og det har ikke kommet nye bevilgninger.

Vi kan ikke se at det er blitt noen styrking av behandling og kvalifisert omsorg til alvorlig syke pasienter siden 2023 da Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033) ble presentert. Tvert imot, kapasiteten fra 2023 er bygget ned med minst 23 døgnplasser i følge tall fra

Helsedirektoratet. I tillegg er det et redusert antall liggedøgn per pasient i rusomsorgens behandlingsinstitusjoner.

Utviklingen har i lang tid vært beskrevet. Det er et behov for en betydelig øket kapasitet for døgnbehandling i sykehus, hittil har døgnplassene stadig blitt redusert. Det er også behov for et betydelig antall nye døgnplasser, «overgangsboliger», en overgang mellom spesialisthelsetjeneste og kommunal bolig og omsorg. Disse boligene må gi pasientene den struktur og oppfølging de trenger for å fungere optimalt med sin sykdom. Mange som i dag skrives ut fra psykiatrisk avdeling evner ikke å leve et autonomt liv og ta vare på sin egen helse.

Kommunale boliger alene blir derfor ikke tilstrekkelig omsorg.

Et statsbudsjett som lover 70 millioner, er en vits i denne sammenheng.

Kilder

-Ekspertutvalg om samtykkekompetanse, juni 2023

-Riksrevisjonenes rapport Dokument 3:5 (2024−2025) / Offentliggjort 06.02.2025 Helse- og

velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse

- NOU 2025:2 Samfunnsvern og omsorg