Svake vurderinger, ustrukturerte vurderinger og manglende vurderinger, truer både kvalitet og forsvarlighet i spesialisthelsetjenesten, og er en trussel mot pasientsikkerheten, behandlingskvalitet og helseforetakenes samfunnsvern, skriver kronikkforfatterne.

Før Bufetat låser døra på ungdomsinstitusjonene, må vi vite hva helsetjenestene gjør for å forebygge vold

Helsepersonell har en viktig rolle overfor unge som utøver alvorlig vold. Spesialisthelsetjenesten har både ansvar, kunnskap og verktøy nødvendig for å arbeide effektivt med å redusere voldsrisiko, men hva gjøres egentlig?

Kirsti Seljenes Kirsti Seljenes psykolog/stipendiat
Børge Idar Mathiassen Børge Idar Mathiassen psykologspesialist, PhD
Yngvild Arnesen Yngvild Arnesen psykologspesialist, PhD., avdelingsleder
Christian Eckhoff Christian Eckhoff Overlege og førsteamanuensis, Institutt for klinisk medisin, UiT Norges arktiske universitet
Publisert

Å utøve vold i barne- og ungdomsår er en betydelig risikofaktor for senere vold, kriminalitet og alvorlige helseproblemer1. De siste årene har media satt søkelys på unge mennesker som har begått alvorlig vold mot andre, både andre unge og voksne. Det er beskrevet hvordan unge groomes inn i hypervoldelige nettsamfunn2, hvordan unge rekrutteres til voldsoppdrag3, utstyrt med skytevåpen og granater, og hvordan vold paradoksalt nok fører til sosial trygghet, status og tilhørighet for en sårbar gruppe. For de fleste er det uforståelig å lese om ungdom som skyter og tar livet av en annen ungdom, angriper andre med kniv eller begår seksuelle overgrep.

Vold kan forstås som alvorlige atferdsvansker, og kan uttrykkes som for eksempel kriminalitet, grenseoverskridende, eller skadelig seksuell atferd6. Når helsepersonell i spesialisthelsetjenesten møter unge som har utøvd vold og overgrep, kan volden ofte være et uttrykk for redsel, krenkelse eller forsømmelse4. Mange har livshistorier preget av svik, alvorlige traumer og avvisning5. Flere av ungdommene er gitt opp både av samfunnet, og de som skulle vært omsorgspersonene deres. Når helsepersonell møter unge som utøver vold, er ungdommene først og fremst pasienter.

Spesialisthelsetjenestens rolle

Ansatte i spesialisthelsetjenesten har en viktig rolle i arbeidet med disse ungdommene. Helsepersonell skal forsøke å forstå hvorfor livet blir vanskelig for unge som utøver vold, og hvordan de, sammen med omsorgspersoner, skoler, og samfunnet kan gjøre livet bedre for en gruppe sårbare unge som både sliter med seg selv og i samfunnet.

Vold er et komplekst fenomen, og sjelden er det enkle forklaringer på hvorfor noen unge begår alvorlig vold mot andre, mens andre ikke gjør det. For helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, er derfor det å utrede risiko, altså å prøve å forstå hva som driver volden, viktig for at å kunne gjøre kloke vurderinger om videre helsehjelp.

Unge som utøver alvorlig vold, har rett på forsvarlig helsehjelp. De faglige anbefalingene fra helsemyndighetene peker på viktigheten av å gjøre strukturerte risikoutredninger dersom unge utøver vold, eller vold er en del av bekymringen7. Anbefalingene er bygget på tilgjengelig kunnskap og forskning over de siste tiårene.

Spesialisthelsetjenesten har derfor både kunnskapen, anbefalinger og verktøyene nødvendig for både å forstå vold, og arbeide effektivt med å redusere voldsrisiko. I praksis vet man imidlertid lite om hvordan denne helsehjelpen foregår i Norge i dag.

Oppfølging av alvorlig voldsproblematikk

Mange helsepersonell beskriver voldsrisikovurderinger som en krevende klinisk oppgave8. Formell kompetanse i å gjennomføre slike vurderinger varierer, og det er ikke beskrevet hvordan veiledning til helsepersonell som står i disse vurderingene skal gjøres1. Helsedirektoratet trekker frem at dette svekker kvalitet, likeverdighet og tilgjengelighet i det spesialiserte helsetjenestetilbudet til unge som utgjør en fare for andre1.

En strukturert risikoutredning gir grunnlag for å vurdere sannsynligheten for at gitte voldshendelser kan skje, begrunnet i konkrete forhold i og rundt den unge som kan øke eller redusere risikoen for at volden skjer. Utredningen leder til en helhetlig vurdering av hvorvidt den unge kan utgjøre en fare for andre, hvilke andre og under hvilke omstendigheter. Basert på utredningen, anbefales konkrete risikoreduserende tiltak. På denne måten prøver man å sikre at tiltak for å forebygge og forhindre er i tråd med det en tenker leder til volden i utgangspunktet. Risikoreduserende tiltak er ofte overlappende med en god behandlingsplan.

Det er nylig igangsatt et doktorgradsprosjekt9 som skal undersøke om, og hvordan, spesialiserte helsetjenester både identifiserer unge med økt risiko for å skade andre, og hvordan det voldsforebyggende arbeidet gjøres. Forskningsprosjektet vil spesifikt kartlegge hvilke spesialisert helsehjelp som er gitt til unge som siktes for vold, mishandling og seksuallovbrudd, og kartlegge den gjeldende kliniske praksisen på feltet i Norge i dag.

I dag mangler vi kunnskap om hvordan spesialisthelsetjenesten ivaretar oppgaven sin som tilbyder av helsehjelp til denne sårbare gruppen unge. Svake vurderinger, ustrukturerte vurderinger og manglende vurderinger, truer både kvalitet og forsvarlighet i spesialisthelsetjenesten, og er derfor også en trussel mot pasientsikkerheten, behandlingskvalitet og helseforetakenes samfunnsvern.

Forskningsprosjektet er derfor et viktig første steg på veien mot en mer kvalitetssikret helsehjelp til unge som begår alvorlig vold. God helsehjelp inkluderer også å redusere voldsutøvelse. Barn som har det godt, er som oftest ikke voldelige.

Alle forfattere er ansatt ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, og tilknyttet doktorgradsprosjektet Voldsrisiko hos ungdom: Klinisk beslutningstaking og oppfølging i norsk spesialisthelsetjeneste (VORU-NOR-Studien).

 

Referanser:

1.      Helsedirektoratet. (2024). Ekstern høring: Konseptutredning behandlingstilbud til barn og unge med høy risiko for å skade andre. Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/ekstern-horing-konseptutredning

2.      Aftenposten. (2026, 25. mai). Krever raskere samarbeid om barna: – Vi kan ikke bare sitte og se på. Hentet 6. oktober 2026. https://www.aftenposten.no/norge/i/QJPgLA/norske-barn-dratt-inn-i-ekstreme-nettmiljoeer-som-nettsekten-764-naa-tar-helsedirektoratet-og-bufdir-grep

3.      NRK. (2025, 20. desember). Rapport: Ungdom utsatt for trusler etter voldsoppdrag for kriminelle. Hentet 6. oktober 2026.

https://www.nrk.no/norge/rapport_-ungdom-utsatt-for-trusler-etter-voldsoppdrag-for-kriminelle-1.17699766

4.      Pratesi, A. (2026). Emotions and Violence, pp 306-308. In: Emotions and Social Change. Palgrave Macmillan, Cham.

https://doi.org/10.1007/978-3-032-25058-2_13

5.      Burke, C., Ellis, J. D., Peltier, M. R., Roberts, W., Verplaetse, T. L., Phillips, S., Moore, K. E., Marotta, P. L., & McKee, S. A. (2023). Adverse Childhood Experiences and Pathways to Violent Behavior for Women and Men. Journal of Interpersonal Violence, 38(3-4), 4034-4060.

https://doi.org/10.1177/08862605221113012

6.      American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (5th ed.)

7.      Helsedirektoratet. (2018). Voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk lidelse. Helsedirektoratet.

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/voldsrisikoutredning-ved-alvorlig-psykisk-lidelse

8.      Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. (2023). Helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko. https://ukom.no/rapporter/helsehjelp-til-personer-med-alvorlig-psykisk-lidelse-og-voldsrisiko/copy/ukoms-oppdrag

9.      Sikt. (2025). Voldsrisiko hos ungdom: Klinisk beslutningstaking og oppfølging i norsk spesialisthelsetjeneste – VORU-NOR-Studien. Nasjonalt Vitenarkiv. https://nva.sikt.no/projects/2751373

 

barn og unge debatt pasientsikkerhet vold og trusler
Powered by Labrador CMS