Vi må sikre nasjonal kontroll over kritisk helsedata

Digitalisering står på dagsorden. Dette selvsagt også for helsesektoren. 

Digitaliseringen av norsk helsesektor krever nasjonal kontroll over kritiske funksjoner, programvare og datalagring. Dette handler ikke bare om pasientsikkerhet og beredskap, men også muligheten til å utvikle helsetjenesten på egne premisser i tråd med norsk helsepersonells behov, spillereglene i det norske arbeidslivet og særtrekk ved norske tjenester.

Flere aktører, bl.a. Tekna – som organiserer 120.000 ansatte - har understreket viktigheten av å redusere avhengigheten av utenlandske aktører:

«Tekna er bekymret for at store deler av offentlig sektor er avhengig av digitale plattformer og skytjenester fra et fåtall globale teknologiselskaper. Denne konsentrasjonen skaper sårbarheter som kan få konsekvenser for både beredskapen og vår nasjonale handlefrihet. Tekna mener digital suverenitet handler om mer enn hvor dataene lagres. Det er også avgjørende hvem som kontrollerer infrastrukturen, hvilke myndigheter som kan kreve tilgang til dataene, og om norske virksomheter kan videreføre kritiske tjenester dersom en leverandør faller bort.»

Helseministeren anerkjenner at det er viktig med nasjonal kontroll, åpne standarder, norske leverandørmiljøer og reell medvirkning i utformingen av digitale løsninger og tjenester for helse- og omsorgstjenester. Helseministeren sier at dette allerede følges opp gjennom eksisterende strategier og ordninger, og SVs engasjement bygger videre på det arbeidet som allerede gjøres.

Kritisk infrastruktur

Helse- og omsorgstjenesten er kritisk nasjonal infrastruktur. Det må derfor konkretiseres hva digital suverenitet for helsetjenesten betyr. Avhengighet av utenlandsk programvare og lagringsløsninger kan få direkte konsekvenser for pasientsikkerhet og beredskap. Overordna digitaliserings- og beredskapsstrategier gir ikke i seg selv tilstrekkelig oversikt over helsetjenestens digitale sårbarhet. Det er derfor nødvendig med en egen utredning og nasjonal strategi som tydeliggjør risiko, ansvar og tiltak for å sikre nasjonal kontroll over kritisk digital helseinfrastruktur.

Helseministeren har henvist til at det at det finnes obligatoriske og anbefalte e-helsestandarder. Men det i seg selv betyr jo ikke at tjenestenes digitale løsninger faktisk kan samhandle godt, eller at virksomhetene står fritt til å bytte leverandør. Låsing til en leverandør begrenser mulighetene til å for eksempel bygge opp og bruke egne utviklermiljøer og til å utvikle løsninger som er i tråd med tjenestene eller helsepersonellets behov. Det begrenser handlingsrommet for partsarbeidet.

Åpne standarder og interoperabilitet må være et tydelig krav til videreutviklingen av digital infrastruktur i helse- og omsorgstjenestene.

Helseteknologiordningen og samarbeid mellom tjenestene, forskningen og næringslivet er viktig, men det er også nødvendig å se spesifikt på hvordan offentlige anskaffelser, innovasjonsvirkemidler og nasjonale standarder målrettet kan styrke norske leverandørmiljøer. Flere nasjonale leverandører kan gi flere alternativer. Dette handler om tjenestenes handlingsrom, men også om å støtte, styrke og bygge ut norske kompetansemiljøer i både offentlig og privat sektor.

Behov for nasjonale føringer

Regjeringen understreker at pasienter, brukere og helsepersonell skal ha reell innflytelse. Samtidig legges hovedansvaret for utvikling og anskaffelser til den enkelte virksomhet. Det er behov for tydeligere nasjonale føringer som sikrer at fagorganisasjonene, kommunesektoren og pasientorganisasjonene involveres systematisk og tidlig. Ansattes, pasienters og brukeres erfaringer er avgjørende for at løsningene skal fungere etter hensikten, understøtte faglig forsvarlighet og forbedre tjenestene. 

En nasjonal skytjeneste har vært et viktig krav fra fagorganisasjoner som organiserer folk i helse- og omsorgstjenestene, slik som Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag. Et forprosjekt er i gang. Men faglige krav er jo ikke bare etablering av en skytjeneste for eksempel gjennom kjøp av slik tjeneste fra en større, internasjonal aktør, men en tjeneste som sikrer nasjonal kontroll med norske offentlige data. Det er derfor nødvendig at Stortinget presiserer hvordan helsetjenestens behov skal ivaretas og hvordan nasjonal kontroll over kritiske data og systemer skal sikres i praksis. 

I en tid med store omveltninger på grunn av integrasjon av ulike løsninger basert på kunstig intelligens er dette særlig viktig. Dersom vi skal gjøre oss avhengig av teknologien må vi sikre at tjenestene blir tilgjengelige også i en krisesituasjon hvor vi har redusert tilkobling til utenlandske datasenter, eller der disse blir mål i en konflikt. NITO kan mye om dette ved sine 120.000 ingeniører og teknologer, og har gitt kloke innspill:

«NITO støtter etableringen av en nasjonal skytjeneste og at helsetjenestens behov inngår i arbeidet. NITO mener at drift av samfunnskritiske funksjoner må legges til servere fysisk plassert i Norge. Fysisk plassering må kombineres med dokumentert juridisk og operativ kontroll, med tydelige krav til eierskap, drift, datatilgang og leverandøravhengigheter. Nordisk og europeisk samarbeid bør inngå der det styrker sikkerheten og handlingsrommet.»

Nasjonal kontroll er avgjørende

SV mener, et syn jeg også tror helseministeren deler, at nasjonal kontroll med digitale løsninger er avgjørende for å opprettholde livsviktige funksjoner, selv i tider med konflikt eller krise. Særlig med tanke på lagring av helsedata. Derfor må sektoren være inkludert i arbeidet med en nasjonal skytjeneste, og det må konkretiseres hva dette betyr. Det er nødvendig med konkrete mål for nasjonal kontroll, jurisdiksjon og redusert sårbarhet for utenlandsk leverandøravhengigheten.

Norge har sterke nasjonale leverandørmiljøer, og det gjøres mye godt arbeid fra myndighetshold med digital samhandling og nasjonale e-helseløsninger, men det er nødvendig å sette og tydeliggjøre nasjonale mål om digital suverenitet, åpne standarder og at systemer skal kunne snakke sammen og utveksle informasjon på en sikker måte, samt å sikre kontroll over kritiske helsedata. Helsetjenestenes digitale tjenester og løsninger bør bygge på åpne grensesnitt og standarder som gjør det mulig for ulike løsninger å samhandle. Dette reduserer risikoen for å låse seg til bestemte leverandører og legger til rette for innovasjon.

Norge må redusere sårbarheten som følger av avhengighet av utenlandske skyleverandører og plattformer som kan være underlagt andre staters jurisdiksjon.