Kognitiv svikt hos gamle skyldes ofte flere sykdommer i hjernen, som vaskulære forandringer og andre nevrodegenerative sykdommer. Dette kompliserer fortolkningen av blodbaserte biomarkører. skriver Sigbjørn Rogne. (NTB/AP Photo/Evan Vucci)

Alzheimer-blodprøve hos fastlege: Mer butikk enn etikk

Nylig i Dagens Medisin argumenterer professorene Årsland og Fladby for at fastleger rekvirerer Alzheimer-blodprøven pTau 217. Blodprøven er dyr, og de har åpenbare interessekonflikter.

Publisert Sist oppdatert

Se tilsvar fra Bjørn-Eivind Kirsebom og Tormod Fladby under innlegget. I sitt tilsvar sier de at prosjektet ikke gir dem personlig økonomisk gevinst.

Fladby uttaler at Alzheimer-blodprøven pTau 217 i praksis kan brukes til å påvise og utelukke Alzheimers sykdom, mens «..Noen er i en gråsone..». Imidlertid er mange i en gråsone og biomarkørgrensene er upresise. Årsland uttaler at «..Det er ingen grunn til at dette ikke skal kunne implementeres..». Jeg mener at uttalelsene er misvisende.

I en kronikk i legetidsskriftet i 2025, vurderer nevrolog Grøntvedt blodbaserte biomarkører for Alzheimers sykdom. Hun påpeker at biomarkører i spinalvæske er mer pålitelige fordi de påvirkes mindre av andre sykdommer og legemidler. Debut av demenssykdom er vanligst hos gamle i 80-årene, hvorav de fleste har andre sykdommer – som nyresvikt – som kan påvirke nivåene av blodbaserte biomarkører. Kognitiv svikt hos gamle skyldes dessuten ofte flere sykdommer i hjernen, som vaskulære forandringer og andre nevrodegenerative sykdommer. Dette kompliserer ytterligere fortolkningen av blodbaserte biomarkører.

Upresise biomarkører er et problem

Sigbjørn Rogne

I en oversiktsartikkel fra 2025 i Age and Ageing, påpekes at mange gamle uten kognitive symptomer har positive biomarkører for Alzheimer sykdom. Og at samme positive Alzheimer-biomarkørprofil i spinalvæske hos 65-åringer og 85-åringer, innebærer henholdsvis 21,4 og 4,9 ganger økt risiko for å utvikle demens. Upresise biomarkørgrenser for gamle med mild kognitiv svikt eller mild demens er derfor et problem.

I artikkelen «Evidence gap in blood biomarkers for Alzheimer’s disease» fra 2025 i BMJ, påpekes at det gjenstår mye forskning for å dokumentere nytte av blodbaserte biomarkører, eksempelvis for pasienter og omsorgspersoner.

I artikkelen «Rational Use of Blood-Based Biomarkers for Alzheimer’s Disease: Navigating Between the Hope and the Hype» publisert 2026 i JAGS, vurderes at dagens blodbaserte biomarkører er mer korrelert med amyloid PET som er mindre spesifikk for symptomatisk Alzheimers sykdom enn p-tau PET som er sterkt assosiert med kognitiv svikt. Biomarkørenes styrker og begrensninger, f.eks. falske positive og negative – samt mange i gråsonen – må tas i betraktning for passende bruk i geriatri og allmennpraksis.

Kirsebom og Fladby svarer: Ingen kommersielle interesser

Tilsvar fra Kirsebom og Fladby: Det er ingen kommersielle interesser involvert, men vi håper å kunne vise at tidlig diagnostikk og intervensjon er et godt tilbud for pasienter.

Blodprøven inngår i en bred utredning i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, med mål om tidlig intervensjon og å bremse demensutvikling. Den tilbys ikke til bruk hos fastleger.

Prosjektet gir oss ingen personlig økonomisk gevinst. «Mer butikk enn etikk» bygger på en misforståelse.

Vi tilbyr ikke analyse av blodbaserte biomarkører i primærhelsetjenesten.

Men, vi har en stor utfordring i form av manglende, eller alt for sen diagnostikk av demenssykdommer. Vi vet at mye kan gjøres for å hindre, eller bremse utvikling av kognitiv svikt hos mange av disse pasientene gitt identifikasjon av risikofaktorer på et tidlig tidspunkt. Pasientgruppen er stor, ca. 20 ganger antallet som vurderes i spesialisthelsetjenesten i dag. Vi vurderer det ikke som klokt å øke kapasiteten i spesialisthelsetjenesten tilsvarende.

Derfor mener vi det er et behov for å øke kompetanse for diagnostikk og kapasitet for identifikasjon og oppfølging av disse pasientene i primærhelsetjenesten.

Grunnen til Rognes misforståelse her er at «Helsefellesskapet Ahus og kommunen» har startet et prosjekt på Øvre Romerike (foreløpig Gjerdrum) der vi implementerer digital kognitiv testing (Memoro, utviklet primært ved NTNU), blodprøver (ikke bare for Alzheimers sykdom men også for andre demenssykdommer, risikofaktorer etc.), MRI av hjernen og klinisk undersøkelse.

Forbedret kognitiv testing er nødvendig nettopp for å forhindre at vi tester eldre uten kognitiv svikt. Undersøkelsene gjennomføres i primærhelsetjenesten, men med digital tolking og kommunikasjon mellom spesialister i avdelingen og primærhelsetjenesten på Øvre Romerike). Sykdomsbildet er selvsagt sammensatt hos mange av pasientene, det vil i stor grad avdekkes gjennom utredningen. Undersøkelsene følges av individuelt tilpasset tett intervensjon og oppfølging av risikofaktorer gjennom en 12-ukers periode, og påfølgende observasjon/oppfølging av forløp gjennom 36 måneder.

Det er ingen kommersielle interesser involvert, men vi håper å kunne vise at tidlig diagnostikk og intervensjon er et godt tilbud for pasienter og også kan være regningssvarende for kommunene. For å lykkes må vi ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer.

Referanser

1. https://www.dagensmedisin.no/alzheimers-sykdom-blodprover-demens/mener-fastlegene-bor-fa-tilgang-til-alzheimer-blodprove-det-er-egentlig-en-nobrainer/775245

2. https://www.dagensmedisin.no/ahus-alzheimers-sykdom-demens/ny-digital-test-skal-hjelpe-fastlegene-med-a-finne-alzheimers-pasientene/775876

3. https://tidsskriftet.no/2024/12/fra-fagmiljoene/ny-tidsalder-behandling-og-diagnostikk-av-alzheimers-sykdom

4. https://tidsskriftet.no/2025/07/kronikk/blodbaserte-biomarkorer-ved-alzheimers-sykdom

5. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10859247/pdf/afae005.pdf

6. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40763957/

7. https://escholarship.org/uc/item/9kx498m7

 

Powered by Labrador CMS