Ny helsereform må flytte makt nærmere pasientene

Mandag 2. november legger Helsereformutvalget frem sine forslag. Legeforeningen vil ha en reform som bygger videre på det som fungerer – og retter opp det som svikter.

En ny helsereform kan ikke finansieres med penger vi håper å spare. Bedre organisering kan frigjøre tid til pasientene. Men politikerne må også prioritere helse høyere i statsbudsjettet for å bygge opp kapasiteten som mangler.

For langt mellom fag og makt

Sykehusene holdes i dag ansvarlige for resultater uten å ha tilsvarende myndighet over økonomi, investeringer og oppgavefordeling. For mye makt er samlet i de regionale helseforetakene, langt fra fagfolkene som behandler pasientene.

Mer beslutningsmyndighet må flyttes til det enkelte sykehus og nærmere fagmiljøene. Klinikerne må få reell innflytelse over driften, investeringer i medisinskteknisk utstyr og utviklingen av pasienttilbudet. De ser hvor det stopper opp, og hvilke tiltak som kan hjelpe.

Større lokalt handlingsrom må gjøre det mulig å tilpasse bemanning og utstyr til pasientenes behov. Fagmiljøene må for eksempel kunne samordne undersøkelser og konsultasjoner, slik at pasientene får raskere avklaring og slipper unødige turer til sykehuset.

Staten må fortsatt eie sykehusene. Et regionalt nivå må koordinere kapasitet og beredskap, men skal ikke overta beslutninger som sykehusene kan ta selv.

Lik organisering kan gi pasientene ulik tilgang til hjelp. Avstander, pasientgrunnlag og bemanning gjør at en god løsning i Oslo er uegnet på Utsira. Nasjonale krav til kvalitet, prioritering og pasientsikkerhet må derfor kombineres med lokal frihet til å organisere tjenestene.

Hold fast ved den medisinske helheten

Jo flere sykdommer og behandlere en pasient har, desto viktigere er det at én tar ansvar for den medisinske helheten. Fastlegen kjenner pasienten og følger behandlingen over tid. Reformen må verne om denne kontinuiteten.

Noen pasienter med store og sammensatte behov trenger mer planlagt og oppsøkende legehjelp. Der pasientgrunnlaget er stort nok, må kommunene kunne etablere forsterkede tilbud og vurdere egne team og leger til dette arbeidet.

Bygg må ikke gå på bekostning av behandling

Når renter og avdrag på sykehusbygg skal dekkes av budsjettene som også finansierer driften, kan nødvendige investeringer føre til kutt i tilbudet. Staten er både eier og långiver, men lar sykehusene bære risikoen når byggekostnader og renter stiger.

En dyrere jernbanestrekning betyr ikke at togselskapene må kutte avganger for å dekke overskridelsen. Et dyrere sykehus kan derimot bety kutt i bemanning og behandling.

Stortinget har allerede bedt regjeringen foreslå en modell som hindrer at investeringer går utover driften. Vårt krav er at drift og investeringer skilles – og at store sykehusbygg fullfinansieres over statsbudsjettet. Sykehusene bør fortsatt ha ansvar for investeringer i medisinskteknisk utstyr.

Dette kan gjennomføres innenfor dagens foretaksmodell. Vi trenger ikke vente på en omfattende omorganisering. 

Når forslagene til ny helsereform kommer mandag, må regjering og storting være tydeligere på hva den offentlige helsetjenesten faktisk skal løse – og bevilge midlene som trengs.

Ingen oppgitte interessekonflikter