Sykehuslånene som aldri ble tatt opp

Da den tidligere klinikksjefen ved Ålesund sykehus, Elisabeth Siebke, nylig gikk av, begrunnet hun sin avgang med en klar melding: Hun klarte ikke å drifte Ålesund sykehus innenfor de kravene om økonomiske innsparinger som hun var blitt pålagt – i hvert fall ikke innenfor de rammene som hun anså som forsvarlige for både ansatte og pasienter (1).

Innsparingskravene skyldes blant annet de økte kostnadene etter ferdigstillingen av Sjukehuset Nordmøre og Romsdal i 2025. I tråd med dagens finansieringsordning starter kravene om nedbetaling av sykehusinvesteringen i form av renter og avdrag når det nye sykehuset tas i bruk.

Ikke lån i tradisjonell forstand

I Helse Møre og Romsdal (HMR) er de samlede kostnadene til renter og avdrag – til staten – anslått til 785 millioner kroner i 2026 (2). For å dekke disse kostnadene – og for øvrig for å finansiere alle andre forventede sykehusutgifter – mottar HMR i 2026 anslagsvis 7.3 milliarder kroner fra staten (3). Denne «tilbakebetalingen» fra statens sykehus til staten selv, føres opp på statsbudsjett som en statlig inntekt på linje med blant annet skatteinntekter og overføringene fra oljefondet.

Denne «tilbakebetalingen» omtales som kostnader for lån som sykehusene tar opp fra staten, men fungerer det egentlig slik?

De påståtte lånekostnadene hadde vært forståelige dersom nye sykehusbygg faktisk ble finansiert gjennom lånte penger i tradisjonell forstand – om det hadde vært slik at staten hadde valgt å låne penger i et marked med krav om finansiell avkastning.

I kjølvannet av helseforetaksreformen var dette faktisk tilfellet. Mellom 2003 og 2007 ble større sykehusinvesteringer finansiert gjennom at staten lånte penger som den videreformidlet til helseforetakene (4). I denne perioden ville dagens finansieringsordning vært rasjonell og forståelig.

Ordinære bevilgninger

Men dette er ikke realiteten lenger. Siden 2008 har man finansiert nye sykehusbygg over statsbudsjettet gjennom ordinære bevilgninger, finansiert av skatteinntekter og andre statlige inntekter (3). Likevel endrer disse bevilgningene karakter fra en bevilgning til et lån når helseforetakene mottar pengene. Dette er et vedheng fra finansieringsordningen før 2008, som ikke har tatt innover seg den faktiske endringen i 2008 – og den gjeldende situasjonen i dag.

Helseforetakene oppfyller heller ikke vilkårene for dagens system for såkalte statlige «lånetransaksjoner», som omtalt i årets forslag til statsbudsjett (5). Dette fordi helseforetakene i praksis er fullt ut skattefinansierte statlige virksomheter, som ikke har noen reell mulighet til å generere noen nevneverdig finansiell avkastning til staten gjennom markedsbaserte inntekter, bortsett fra inntekter fra pasienters egenandeler og gjennom salg av eksisterende eiendom.

Et mulig argument for å opprettholde denne pseudo-låneordningen er at den kan bidra til å synligjøre kostnadene ved investeringer i bygg, sammenlignet med de andre kostnadene ved ordinær sykehusdrift.

Delegerer prioriteringer

Men når sykehusinvesteringene i realiteten ikke er lånte penger, men bevilgninger over statsbudsjettet, blir de pålagte innsparingene først og fremst et middel for å delegere vanskelige økonomiske prioriteringer i sykehus-Norge til en armlengdes avstand – det vil si fra Stortingspolitikere til de ikke-folkevalgte styrene i helseforetakene.

At private helseforetak må ta opp lån for å finansiere større investeringer, er ikke et argument for at statlige helseforetak må late som om at staten trenger å gjøre det tilsvarende. Foretaksorganisering eller ei: Vi må slutte å omtale og behandle statens selvpålagte og i praksis konkurransehemmende finansieringsordning for nye bygg – som lån.

Hvis vi ikke erkjenner hvordan statsbudsjettets sykehusfinansiering faktisk er skrudd sammen – og handler deretter – er det tilslutt vår felles helsetjeneste med dens ansatte og pasienter som betaler prisen.

Kilder:

1. https://www.nrk.no/mr/klinikksjef-i-helse-more-og-romsdal-gar-av-etter-budsjett-uenighet-1.17746045

2. s 45 på 2025-12-17 Samlehefte styremøte HMR

3. s. 41 på (2)

4. St. prp. Nr. 1 (2007-2008). kap 9.2. s. 102.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-1-2007-2008-/id483095/

5. Prop. 1S (2025-2026) kap 8.1. s 84.

https://ekstranett.helse-midt.no/1011/Dokumenter/Forms/AllItems.aspx