Unyansert om prioritering
Ingen ansatt i helsetjenesten har noen glede av å avslå et nytt legemiddel, men vi må forholde oss til de vedtatte prioriteringskriterier som er besluttet av Stortinget og de økonomiske rammer som de har bevilget.
Annonse kun for helsepersonell
Etter å ha lest innlegget til professor Kjersti C. Befring om Feil om retten til nødvendige helsetjenester så vil jeg utfordre noen utsagn:
«Norge har i dag ikke et godt omdømme når det gjelder å ta i bruk nye og innovative metoder, selv om det vi er rikt land.» Etter ni år i Beslutningsforum hvor det har vært en kontinuerlig forbedring av systemet og etter å ha hatt en aktiv rolle i styrer, samarbeidsarenaer og evalueringer både på nordisk og europeisk nivå, så er ikke dette et generelt omdømme jeg har møtt. Vi er kjent for å ha en svært god helsetjeneste og gode økonomiske rammebetingelser, og det innebærer å ta i bruk nye metoder. Vi er stort sett på linje med Sverige og Danmark i hva vi prioriterer av blant annet nye legemidler. Når Sverige tidvis ligger foran oss så må vi huske at vedtakene der er råd til fylkene og som nødvendigvis ikke gir samtidighet i innføring.
Det er nettopp vilkårligheten vi ønsker å unngå gjennom rettferdige og likeverdige prioriteringer.
«Et gruppevedtak fra direktørene i RHF-et er ikke dekkende for individuelle vurderinger, slik at det ikke gjelder absolutt.» Vi har hele veien vært opptatt av, i tråd med loven, at pasienten får en individuell vurdering ut fra de metodene som er vedtatt innført i Norge. En offentlig helsetjeneste kan ikke innføre alle nye metoder som er tilgjengelige og vi må ha et system. Så er vi alle enige om at det finnes enkeltpasienter som skiller seg markant ut i forhold til gruppen som er vurdert og derfor er det bra at unntaksordninger er innført.
«Den 15. oktober 2024 ble Norge dømt for brudd på retten til liv (EMK art. 2) og for manglende klagerettigheter (EMK art. 13) og måtte betale erstatning til en pårørende.» Saken handlet ikke om tilgang til legemidler, men en person med psykisk sykdom som begikk selvmord i varetekt uten å ha fått forsvarlig helsehjelp. Skulle systemet Nye metoder vise seg å være utenfor norsk rett og internasjonale forpliktelser så må vi selvfølgelig forholde oss til det, men det er ikke saken per i dag.
Annonse kun for helsepersonell
Vil unngå vilkårlighet
«Retten til nødvendig helsehjelp lever ikke i et vakuum og skal heller ikke være vilkårlig avhengig av andre disposisjoner i sykehus.» Det er nettopp vilkårligheten vi ønsker å unngå gjennom rettferdige og likeverdige prioriteringer.
«Sykehuset står ikke fritt til å omfordele midler fra klinikken til flere høye administrative stillinger når dette fører til at lovpålagte oppgaver ikke kan utføres.» Vi har hatt en jevn vekst i stillinger i spesialisthelsetjenesten. I løpet av en tiårsperiode ansatte vi i Helse Midt-Norge over 40 prosent flere psykologer og leger, men også en betydelig vekst av annet helsepersonell. Det gjenspeiles også i flere administrative stillinger. Jeg er enig i at antallet såkalte høye administrative stillinger begrenses. I Helse Midt-Norge har administrerende direktør en liten ledergruppe av direktører og jeg ansatte ikke flere i ledergruppen min i de ni årene jeg var leder.
«Den enorme veksten i kostbare stillinger i foretaksmodellen, og kostnader til uopplyste vedtak, fører til mindre penger, men rettigheter kan ikke fravikes.» Jeg er enig i at rettigheter ikke kan fravikes. Det har de siste årene ikke vært en «enorm» vekst i kostbare stillinger i foretaksmodellen, men en vekst i antall leger, psykologer og annet helsepersonell som behandler pasienter. Mange i spesialisthelsetjenesten har en relativt god lønn. Når 70 prosent av lederne på alle nivå i helseforetakene er helsepersonell og de fleste er leger på de høyeste nivåene, så vil det også gjenspeiles i lederlønninger. I akademia har lederlønningene vært lavere, men det gir vedvarende problemer i å rekruttere for eksempel leger inn i 100 prosent universitetsstillinger. Vi bør derfor ta en diskusjon om hva som er rett nivå på lederlønninger i offentlig sektor.
Blir ikke mer riktig av å gjentas
«Norge er alene om dette systemet og er tregest med å tilby innovative metoder.» Det blir ikke mer rett om det gjentas at vi er tregest. Selve systemet er ulikt det vi har i Danmark og Sverige, men praksis i å vurdere for eksempel nye legemidler har blitt mer og mer lik.
«Når jeg presenterer det norske systemet for mine internasjonale forskerkollegaer, får jeg de samme sterke reaksjonene: At dette vil bety regelmessige brudd på statens ansvar etter EMK og ØSK art. 12 og 15.» Det jeg leser her er at kollegaer etter å ha fått beskrevet systemet i Norge, raskt konkluderer med at systemet er brudd på statens ansvar. Jeg er undrende til at internasjonale kollegaer kan konkludere så bastant etter en presentasjon.
«…gir inntrykk av at et ja betyr at andre må få nei og at det er i sykehusene det skal tas overordnede økonomiske hensyn.» Det foregår vanskelige prioriteringer i sykehusene våre hver eneste dag ut fra økonomi. Leger på alle nivå er vant til å tenke over hvilke prøver og undersøkelser som er nødvendige og hvor økonomi ofte inngår. På området nye metoder har vi klart å skape en prioriteringsarena hvor vi kan prioritere samlet for en likeverdig helsetjeneste.
Annonse kun for helsepersonell
«Dersom det ikke er mulig å oppfylle retten til helsehjelp skal det varsles oppover i systemet.» Sykehusene jobber kontinuerlig for å sikre forsvarlig helsehjelp. Selv under den svært krevende innføringen av Helseplattformen på St Olavs hospital, hvor administrerende direktør fikk beskjed om straks å melde oppover hvis sykehuset ikke klarte å yte forsvarlig helsehjelp, mottok ikke Helse Midt-Norge RHF en slik melding.
Min opplevelse etter mange år i ledelsen av et regionalt helseforetak, er at helsetjenesten er opptatt av å innrette seg etter loven og de beslutninger Stortinget vedtar. Ingen ansatt i helsetjenesten har noen glede av å avslå et nytt legemiddel, men vi må forholde oss til de vedtatte prioriteringskriterier som er besluttet av Stortinget og de økonomiske rammer som de har bevilget. Så er det veldig bra at vi diskuterer kontinuerlig hvordan vi best mulig kan ta i bruk nye metoder i Norge. Det skjer stadig forbedringer som nevnt med blant annet mer bruk av eksperter i evalueringene og samarbeid med Legeforeningen rundt dette. I tillegg jobbes det med hvordan prioriteringskriteriene best mulig kan brukes på sjelden-feltet.
Ingen oppgitte interessekonflikter
