Prioriteringens dilemmaer

Flere innlegg i Dagens Medisin tar opp utfordringer med prioritering i helsetjenesten. Jeg vil kommentere noen av dem.

Tre prioriteringskriterier

Stortinget har bestemt av vi skal prioritere med ut fra nytte, ressursbruk og alvorlighet. Kriteriene er nedfelt i lover og forskrifter, herunder prioriteringsforskriften. Pasient- og brukerrettighetsloven slår fast at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten når pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og når den forventede ressursbruken står i et rimelig forhold til den forventede nytten av helsehjelpen.

Hvor mye ressurser vil samfunnet bruke på å vinne et godt leveår?

Kristiansen og Dalen har diskuterer terskelen for betalingsvillighet, det vil si hvor mye ressurser som skal kunne brukes på å vinne et godt leveår. Det er i realiteten snakk om flere terskelverdier, fordi terskelen varierer med sykdommens alvorlighetsgrad, og den kan også være høyere for sjeldne sykdommer. Terskelverdien representerer et tak for hvor mye helsetjenesten er villig for å betale for ny behandling.

Tause tapere

En økning av terskelverdien kan føre til at prisene øker uten at dette gir bedre tilgang til behandling. Hvis helsetjenesten bruker ressurser på kostbar behandling med liten nytte, kan dette gå på bekostning av andre tiltak. Disse pasientene blir «tause tapere». I en studie som ble publisert i Lancet argumenterer forskerne med at innføring av ny behandling de siste tjue årene i England har ført til tap av over én million gode leveår, fordi nyttige tiltak ble fortrengt til fordel for ny og kostbar behandling. Denne forskningen gir grunn til ettertanke.

Ved å legge til grunn riktige terskelverdier i beslutninger om nye metoder reduserer vi risikoen for ulikhet og store fortrengningseffekter. I Norge har legemiddelkostnadenes andel av spesialisthelsetjenestens inntektsramme være stabil de siste årene. Det skapes et handlingsrom for å innføre ny og bedre behandling først og fremst ved at prisen på legemidler reduseres etter at patentperioden utløper og ved at vi gjennomfører anbudskonkurranser som gir rabatter og kostnadsbesparelser.

Individuelle vurderinger

Alle pasienter har rett til en individuell og konkret vurdering, slik Befring nylig har påpekt. Slike vurderinger skjer innen rammen av behandling som er besluttet innført. I noen tilfeller kan det likevel være riktig å gi en pasient behandling som ikke er innført på gruppenivå – for eksempel hvis pasienten har en mer alvorlig tilstand, har vesentlig større nytte enn gruppen eller ikke kan bruke tilgjengelig behandling. Frich & Solberg har diskutert det etiske grunnlaget for slike vurderinger i en artikkel i tidsskriftet Michael.

Unntak og tilgang

På sykehusnivå er det mulig å beslutte et unntak når en behandling er under vurdering i systemet for Nye metoder. I april 2025 ble det etablert en interregional ordning i regi av Nye metoder hvor det er mulig å søke om individuell tilgang til behandling som Beslutningsforum har sagt nei til å innføre på gruppenivå. De som har søkt får raske svar. Så langt er det kommet færre søknader enn forventet, noe som typer på at det er behov for å spre informasjon om ordningen.

Vanskelige valg

Fagdirektører ved universitetssykehusene har nylig pekt på at det kan være riktig å si nei til å gi behandling som kan være nyttig, hvis nytten ikke står i et rimelig forhold til ressursbruken. Dette kan være krevende både for ledere, klinikere, pasienter og pårørende. Systemet «Nye metoder» gir forutsigbarhet og sikrer alle pasienter i Norge lik tilgang til behandling som er besluttet innført. Unntaks- og tilgangsordningen er viktige fordi ordningene åpner for å vurdere å gi enkeltpasienter tilgang til behandling som enda ikke er innført.

Jan Frich er medlem av Beslutningsforum i Nye metoder, som er et system for å beslutte hvilke behandlingsmetoder som kan tilbys i spesialisthelsetjenesten.