Sørlandet Sykehus: Når fagligheten må vike for politisk press

Sørlandet Sykehus har hatt store utfordringer i mange år med å drifte alle ønskede vaktlinjer. Nå er vaktberedskap for akutt gastrokirurgi og traume stengt i Flekkefjord og periodevis også i Arendal. Kristiansand tar imot alle pasienter, men er ikke dimensjonert for det. Ringvirkningene er omfattende.

Politikere må ta innover seg sin rolle i det som delvis kan ses som en varslet krise.

Den avtroppende sjukehusdirektøren ved Haukeland Universitetssykehus uttalte til NRK 29.05.26 at «politikarane bremsar naudsynt omstilling» og «at politisk innblanding ofte fører til at sjukehus blir styrt av kortsiktige prioriteringar framfor langsiktig utvikling.»

De siste ukene har flere i media pekt på behovet for et tydelig hovedsykehus i Agder, og etterlyst en ny utredning. Men en slik utredning er allerede gjort og fortjener dagslys.

Utviklingsplanen som ble lagt i skuffen

Det ble i 2012-2015 gjort en meget omfattende utredning som ledet til Utviklingsplan 2030 (UP 2030). Det ble gjort svært grundige analyser av faglig robusthet, framskrivninger av befolkning, nye veier, tilgang på personell og økonomisk bærbarhet. Å fortsette uendret kalles Driftsmodell 1: Videreføring av dagens driftsmodell med tre somatiske sykehus. Denne modellen ble frarådet. Det står blant annet:

Denne modellen vil fremover gi store utfordringer med å rekruttere legespesialister

Dagens driftsmodell er ikke økonomisk bærekraftig og gir økende utfordringer når det gjelder behandlingskapasitet, faglig kvalitet og rekruttering av spesialister.

Denne driftsmodellen scorer svakt på faglig kvalitet og helhetlige pasientforløp. Dette er den svakeste modellen i forhold til kriteriet økonomi.

Dagens driftsmodell er ikke økonomisk bærekraftig. Det vurderes som urealistisk at SSHFs økonomiske rammer skal øke så mye, eller at driften kan rasjonaliseres så kraftig at man kan bære kostnadene til nødvendig vedlikehold, virksomhetsutvikling og kapasitetsutvidelse i årene fremover.

Det er da et stort paradoks at man tre år senere i 2018, i den nå reviderte Utviklingsplan 2035 skrev: Utviklingsplan 2035 foreslår ingen vesentlige endringer i dagens funksjonsfordeling mellom de tre sykehusene. Det var prinsipielt det som foretaksledelsen tre år tidligere beskrev som lite bærekraftig.

Politikere med lokale interesser

Vi oppfatter at det var press på foretaksledelsen i Sørlandet Sykehus om å avvike fra egne faglige anbefalinger. Med enkle søk på internett ser man påvirkningslinjer. Politikere med stemmegrunnlag nær Arendal og Flekkefjord stilte en rekke skriftlige spørsmål til daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie. Spørsmålene kan leses som oppfordring til å bevare uendret struktur. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) formidlet styringssignaler til Helse Sør-Øst (HSØ) og derfra til Sørlandet Sykehus.

Eksempelvis vedtok Sørlandet Sykehus HF 23. februar 2017 å avvikle akuttkirurgi og traumemottak i Flekkefjord, men etter sterk politisk reaksjon ble det i foretaksmøte 24. april 2017 bestemt at videre planer skulle legge til grunn uendrede akuttfunksjoner i Flekkefjord.

Et annet eksempel er at UP 2030 anbefalte et hovedsykehus. Men Sørlandet Sykehus ble av HSØ frarådet å bruke ordet hovedsykehus. I et av Høies svar 01.12.17 fremkommer at det var HOD som hadde «frarådet bruk av betegnelsen hovedsykehus om sykehuset i Kristiansand».

Men andre steder som Innlandet og Helgeland brukte hovedsykehus videre i sine planer uten fraråding fra HOD. Et slags forbud mot hovedsykehus ble til vår kjennskap bare kommuniserttil Sørlandet.

Politikerne må lytte til fagstemmer

Nylig avgåtte administrerende direktør Nina Mevold uttalte til Fædrelandsvennen 17.04.26 «Det har vært krevende å oppfylle noen av de politiske bestillingene med kirurgi- og traumefunksjon på tre steder.» og «Det blir nok ikke lettere for den neste direktøren. Alt tyder på at bemanning blir enda vanskeligere fremover.» Mevold vil fort få rett dersom det politiske press fortsetter uendret og løsrevet fra faglig, personellmessig og økonomisk bærekraft.

Fungerende fagdirektør Mikkel Høiberg sa i NRK Distriktsnyheter 26.05.26 at «Det er lite sannsynlig at vi i fremtiden klarer å holde alt åpent alle steder, og da blir vi nødt til å samle funksjonene. Og det er vi nødt til å akseptere ellers ender vi opp med å få et dårlig helsetilbud til befolkningen».

Vi håper politikere lytter til fagdirektørens uttalelse. For at alle skal få et godt helsetilbud, krever den medisinske utviklingen at mange funksjoner må samles. Samtidig trenger vi alle kolleger og bygg i hele Sørlandet Sykehus.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Forfatterliste

Arnstein Tveiten, spesialist i nevrologi

Kristine K. Berg, spesialist i mikrobiologi

Pål J Stokkeland, spesialist i radiologi

Knud Kalsås, spesialist i indremedisin og kardiologi

Nils Christian Ween-Velken, spesialist i anestesi

Hans Joachim Hauss, spesialist i generell- og gastrokirurgi

Martin Bøhler, spesialist i generell- og gastrokirurgi

Kristin Tangstad Gladheim, spesialist i generell- og gastrokirurgi

Ole Tysland, spesialist i generell kirurgi og urologi

Glenn Haugeberg, spesialist i revmatologi

Erik Mulder Pettersen, spesialist i generell og karkirurgi

Terje Skraastad, spesialist i indremedisin og lungesykdommer

Guri Hoven, spesialist i indremedisin og lungesykdommer

Elisabeth Ulseth, spesialist i barne- og ungdomsmedisin

Kristin Vabo Iversen, spesialist i barne- og ungdomsmedisin

Gunnar Wik, spesialist i barne- og ungdomsmedisin

Øystein Haugen, spesialist øre-nese-hals 

Ida McFadzean, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer