Bedriftslegen er ikke en konkurrent til fastlegen

Den nye IA-avtalen (2025–2028) representerer et viktig og nødvendig løft i arbeidet for å redusere sykefraværet og styrke inkluderingen i norsk arbeidsliv. Ambisjonene er riktige: sterkere forebygging, bedre oppfølging og et tydeligere ansvar der arbeidet gjøres – i virksomhetene.

Norsk Industris arbeidsmedisinske utvalg er positive til mange av satsingene i IA-avtalen, herunder utvikling av en digital samhandlingsplattform for aktørene og prosjektet bærekraftig sykemelding med flere. Men debatten overser i for stor grad en av de viktigste ressursene for å nå IA-avtalens mål – virksomhetsnære helsepersonell; bedriftslegene, sykepleierne, yrkeshygienikerne, fysioterapeutene med flere.

I debatten rettes mye oppmerksomhet mot fastlegenes rolle i sykmeldingsarbeidet. Det er både riktig og viktig. Fastlegene har en sentral funksjon i vurderingen av arbeidsevne og behovet for sykmelding. Men dersom oppmerksomheten stopper der, risikerer vi å overse helsepersonellet på den viktigste arenaen: på arbeidsplassen.

IA-avtalen er tydelig på at arbeidsplassen er hovedarenaen for forebygging. Det er her risikoene finnes, og det er her tiltakene må settes inn. Dette gjelder både ved oppfølging og tilrettelegging for de som er sykemeldt, men like viktig er det å ivareta arbeidshelsen til det flertallet av arbeidstakere som er på jobb. Bedriftshelsetjenesten og bedriftslegen som fagressurs, har nettopp dette som et sentralt formål. 

Brukes for sent

Norsk Industris medlemsbedrifter har gode erfaringer med aktiv bruk av bedriftsleger og øvrig bedriftshelsepersonell i både forebygging og oppfølging av sykefravær. Der hvor bedriftshelsetjenesten brukes systematisk og risikobasert, ser man at:

• arbeidsmiljørisiko identifiseres tidligere

• tiltak settes inn før plager utvikler seg til sykdom

• tilrettelegging skjer mer presist og raskere

• dialogen mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og helsepersonell styrkes

Likevel brukes denne kompetansen ofte for sent og for lite målrettet. I stedet for å være tett integrert i virksomhetens systematiske arbeid, blir bedriftshelsetjenesten ofte brukt reaktivt – eller som en standardisert tjenesteleverandør løsrevet fra reelle arbeidsmiljø-utfordringer. Det reflekterer i liten grad intensjonene i IA-avtalen.

Rettet innsats

For å lykkes, må bedriftshelsetjenesten brukes slik den er ment: som en faglig uavhengig, risikobasert og virksomhetsnær ressurs. Som fremhevet i Norsk Industris nye Veileder for bestilling av bedriftshelsetjenester, forutsetter dette blant annet at:

• tjenestene tar utgangspunkt i en helhetlig risikovurdering av arbeidsmiljøet

• innsatsen er målrettet mot identifiserte risikoforhold

• bedriftshelsetjenesten kobles tett på virksomhetens HR- og HMS-arbeid

• virksomheten har kompetanse til å bestille riktige og relevante tjenester 

• bedriftslegen brukes til støtte for ledere og ansatte i sykefraværsarbeidet

Dette er ikke bare gode prinsipper – det er nødvendige forutsetninger for å realisere målene i IA-avtalen.

Skal vi lykkes med å redusere sykefraværet, kan vi ikke bare fokusere på oppfølging av de sykmeldte, men vi må i langt større grad rette innsatsen mot å holde folk friske og i arbeid. Norsk industri har et sykefravær på om lag 5,5 prosent. Et målrettet arbeid mot de sykemeldt med en effekt på 10 prosent reduksjon vil altså resultere i et sykefravær på 5,0 prosent. Tilsvarende vil et målrettet arbeid for å redusere frafallet blant de 94,5 prosent som er i jobb med en effekt på 1 prosent, i prinsippet kunne resultere i et sykefravær på 4,6 prosent. Dette er en forenkling, men tydeliggjør viktigheten av å jobbe aktivt med både sykefraværsoppfølging og forebygging for å lykkes med IA-avtalens mål.

Ikke en konkurrent til fastlegen

Nettopp her har bedriftslegen sin styrke, ved å kombinere medisinsk kompetanse med inngående kjennskap til arbeidsplassen. Bedriftslegen kan identifisere sammenhenger mellom arbeid og helse som ellers lett overses, og foreslå tiltak som virker i praksis. Gjennom sin partsnøytrale rolle, skal bedriftslegen ha tillit til å støtte både ledere og de ansatte i arbeidet med sykefravær, arbeidsmiljø og helse. 

Bedriftslegen er ikke en konkurrent til fastlegen – men et nødvendig supplement. Der fastlegen kjenner pasienten, kjenner bedriftslegen arbeidet og den sykemeldte som både ansatt og pasient. Den nye IA-avtalen gir oss et godt rammeverk. Nå må vi bruke alle virkemidlene vi har tilgjengelig.

Vårt budskap er enkelt: Skal vi lykkes med å redusere sykefraværet, må vi ikke bare bli bedre på oppfølging av sykmeldte. Vi må også bli bedre til å forebygge sykdom. Da må vi i større grad ta i bruk den kompetansen som finnes blant helsepersoner som har sitt virke nærmest arbeidsplassen.