Helsetjenesten må investere i åpen infrastruktur

Da teknologidirektør Rune Simensen i Helse Sør-Øst nylig etterlyste sterkere krav til åpne API-er i helsevesenets anskaffelser, pekte han på en utfordring som angår hele sektoren.

For spørsmålet om API-er handler ikke først og fremst om teknologi. Det handler om hvordan informasjon kan følge pasienten på tvers av virksomheter, hvordan helsepersonell får tilgang til relevante opplysninger når de trenger dem, og hvordan nye digitale løsninger kan tas i bruk uten kostbare og tidkrevende spesialtilpasninger.

I årene framover skal norsk helsetjeneste håndtere flere eldre, flere pasienter med sammensatte behov og økende mangel på helsepersonell. Samtidig forventes det at digitale verktøy, kunstig intelligens og datadrevet forskning skal bidra til bedre tjenester. Da blir evnen til å dele og gjenbruke data en kritisk forutsetning.

Interoperabilitet er helsepolitikk

Verdens helseorganisasjon (WHO) og europeiske helsemyndigheter har lenge understreket at åpne standarder og interoperabilitet er nødvendig for moderne helsetjenester. Dette er også et sentralt prinsipp i European Health Data Space (EHDS), som skal gjøre det enklere å dele helsedata på tvers av virksomheter og landegrenser innenfor tydelige krav til personvern og sikkerhet.

Derfor bør interoperabilitet ikke betraktes som et IT-spørsmål. Det er et spørsmål om kvalitet, pasientsikkerhet og ressursutnyttelse.

Når systemer ikke kan kommunisere effektivt med hverandre, må helsepersonell bruke tid på å lete etter informasjon, registrere de samme opplysningene flere steder eller kompensere for manglende dataflyt gjennom manuelle arbeidsprosesser. Det går utover både effektivitet og kvalitet.

Åpne grensesnitt gir rom for innovasjon

Historisk har mange digitale løsninger i helsesektoren vært bygget som relativt lukkede systemer. Det har gjort det krevende å koble på nye tjenester og vanskelig for leverandører å utvikle løsninger som kan brukes på tvers av virksomheter.

Utviklingen internasjonalt går i en annen retning. Standarder som HL7 FHIR gjør det mulig å etablere felles måter å dele informasjon på, uavhengig av hvilket journalsystem eller hvilken leverandør som brukes.

Dette skaper bedre forutsetninger for innovasjon. Når grensesnittene er åpne og standardiserte, slik som for eksempel Helseplattformen bygger på, kan nye verktøy utvikles raskere og tas i bruk flere steder uten omfattende spesialtilpasninger.

Kunstig intelligens forutsetter gode data

Diskusjonen er særlig aktuell fordi kunstig intelligens er på full fart inn i helsetjenesten.

De fleste KI-løsninger er avhengige av strukturerte, tilgjengelige og standardiserte data. Dersom informasjon ligger spredt i lukkede systemer eller er vanskelig å hente ut, blir også mulighetene for å bruke KI mindre.

Derfor handler satsing på åpne standarder ikke bare om dagens behov. Det handler om å legge grunnlaget for framtidens digitale helsetjenester.

Et strategisk valg for Norge

Norge trenger ikke ett bestemt journalsystem. Men Norge trenger en digital infrastruktur som gjør det mulig for ulike systemer å samarbeide, utveksle informasjon og støtte sammenhengende pasientforløp.

Derfor bør krav til åpne API-er, internasjonale standarder og interoperabilitet være et sentralt premiss i framtidige anskaffelser og digitaliseringsprosjekter.

Spørsmålet er ikke om vi trenger mer interoperabilitet. Spørsmålet er hvor raskt vi klarer å bygge den infrastrukturen som gjør det mulig å utvikle bedre tjenester for pasienter, helsepersonell og samfunnet som helhet.

Ingen oppgitte interessekonflikter