Vi bygger to ulike løp for den samme pasienten

Pasienten har vondt i ryggen. Det gir seg ikke. Til slutt havner hun på en smerteklinikk. Der snakker hun naturlig nok mest om smerten. Men smerten er bare inngangsbilletten.

Norske smerteklinikker ruller nå ut et nytt nasjonalt pasientforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander [1]. Samtidig utvikler Helsedirektoratet et eget nasjonalt pasientforløp for langvarig utmattelse [2, 3].

To satsinger bygges nå opp hver for seg, selv om de i stor grad skal hjelpe de samme menneskene. Vi spilte dette inn i høringen til Helsedirektoratet i mai: Så lenge smertefeltet ikke er integrert, hviler dokumentet på et premiss som ikke holder.

Rundt én av tre voksne i Norge lever med langvarige smerter [4], og én av fem opplever langvarig utmattelse [5]. For noen blir plagene så omfattende at fastlegen må henvise videre. Nettopp da etableres et kunstig skille mellom «smertepasienten» og «utmattelsespasienten».

I to studier fra Norges største smerteklinikk har vi undersøkt hvordan «smertepasientene» faktisk har det. Blant over 4000 pasienter oppfylte fire av fem kriteriene for alvorlig utmattelse [6]. I en gruppe på nesten 3800 hadde over 92 prosent plager fra flere deler av kroppen [7].

Da vi trakk selve smertene ut av regnestykket, satt tre av fire fortsatt igjen med minst fire andre belastende symptomer: blytung utmattelse, søvnproblemer, svimmelhet, urolig mage, hjertebank og hjernetåke.

Overlappet finnes også i befolkningen [8], og i diagnosene vi tradisjonelt plasserer i hver sin boks: fibromyalgi for smerte [9] og CFS/ME for utmattelse [10]. Begge innebærer smerter, utmattelse, dårlig søvn og konsentrasjonsvansker. Forskjellen ligger ikke nødvendigvis i hvilke plager pasienten har, men i hvilke diagnosekriterier som brukes. I en studie av rundt 90 000 personer oppfylte over halvparten med CFS/ME også kriteriene for fibromyalgi, mens omtrent én av tre også hadde CFS/ME [11].

Dette er altså ikke pasienter med ett isolert problem. Likevel rigger vi viktige deler av spesialisthelsetjenesten etter én merkelapp: «smerte» eller «utmattelse».

Det du henvises for, blir problemet ditt

Helsevesenet fungerer langt på vei som en sorteringssentral. Har du vondt, sendes du hit. Er du utmattet, sendes du dit. Har du mageplager, sendes du et tredje sted. Men kroppen er ikke organisert i avdelinger, seksjoner og etater.

Fastlegen må likevel velge én dør. Ved sammensatte plager vil pasienter med de samme plagene likevel kunne ende opp med ulike diagnoser [12, 13]. Diagnosen avgjør deretter hvilke spesialister de møter og hvilket tilbud de får.

Her blir paradokset tydelig. Begge satsingene understreker at pasienten må ses som et helt menneske, og anbefaler bred kartlegging av søvn, funksjon og psykososiale forhold. Begge anerkjenner altså at problemet er sammensatt. Hvorfor skal da ett symptom styre organiseringen?

Forskningen vår viser hvorfor dette bommer. Det var ikke bare smerten som rammet hverdagsfunksjonen. Dårlig søvn, utmattelse og psykisk stress var også sentralt [6]. Den samlede symptombyrden forklarte best hvem som forble uføre eller syke [7].

Likevel er det «smerte» og «utmattelse» som gir navn til de to forløpene. Vi risikerer å organisere helsetjenesten etter hovedsymptomet, ikke etter det samlede symptombildet eller hva som faktisk rammer funksjon og livskvalitet.

Smerteklinikkene behandler allerede langt mer enn smerte. De møter en multisymptompopulasjon der utmattelse, søvnproblemer og andre kroppslige plager er regelen snarere enn unntaket [7]. Mye av den tverrfaglige kompetansen og infrastrukturen finnes dermed allerede.

Én dør inn - flere veier videre

Dette betyr ikke at smerte og utmattelse er det samme, eller at alle skal ha samme behandling. Vi trenger fortsatt spisskompetanse og skreddersøm. Spørsmålet er når sorteringen skal skje.

Studiene våre kan ikke avgjøre hvordan tjenestene bør organiseres. Men når kompetansebehovet overlapper så mye, bør vi spørre hvorfor skal bygger parallelle fagmiljøer, henvisningsveier og tilbud.

Akkurat nå diskuterer fremtidens tilbud ved landets smerteklinikker. Det gir en sjelden anledning til å tenke nytt.

I stedet for to adskilte innganger bør Helsedirektoratet samle kreftene og lage én felles inngang for pasienter med langvarige fysiske plager som utmattelse og smerter.

Før pasienten sluses videre, må hele bildet på bordet. Hvordan sover hun? Hvor utmattet er hun? Hvilke andre symptomer stjeler hverdagen? Hvordan fungerer hun egentlig hjemme og på jobb? Hva bør tas tak i først? Først da vet vi hvilken spisskompetanse og behandling hun trenger.

Pasienten kom kanskje på grunn av en vond rygg. Men hun lever samtidig med en kropp som føles tom for energi, netter uten søvn og et liv som gradvis har skrumpet inn.

Det er ikke tre ulike problemer fordelt på tre pasienter. Det er ett menneske. Da må vi bygge ett system som møter henne.

Kronikkforfatterne er deltakere i Oslo Chronic Fatigue Network 

Interessekonflikter:
Live Landmark har via arbeidsplassen mottatt forskningsstøtte fra Forskningsrådet, har lisens gjennom Phil Parker Group som lightning process-instruktør, har mottatt konsultasjonshonorar og reisestøtte fra EU-prosjekt om long covid, mottar lønn gjennom privat foretak for kurs og foredrag, inkludert lightning process-kurs, og har ubetalt styreverv i Oslo Chronic Fatigue Network.

Gunvor Launes underviser i kronikktemaet både i offentlig og privat regi.

Signe Agnes Flottorp oppgir ingen interessekonflikter.

Vegard Bruun Bratholm Wyller har mottatt forskningsstipend fra Helse Sør-Øst og Norges forskningsråd for studier på persisterende postinfeksiøse symptomer, honorar for undervisning om fatigue på postdoktorkurs og er (ubetalt) styreleder i Collaborative on Fatigue and other symptoms Following Infection.

Silje Endresen Reme har mottatt støtte fra Stiftelsen Dam via Kreftforeningen, forskningsstøtte fra Wilhelmsen Foundation, honorar for undervisning og foredrag om temaet og honorar/reisestøtte til konferanse fra et EU-finansiert prosjekt samt har ubetalte verv som styreleder i Oslo Chronic Fatigue Consortium, president i Norsk forening for atferdsmedisin og helsepsykologi og styremedlem/kasserer i Norsk smerteforening. Hun leder Mind-Body Lab ved Universitetet i Oslo, hvor deler av forskningsporteføljen bygger på det teoretiske rammeverket som omtales i kronikken.

Referanser

1.           Helsedirektoratet. Smerte – langvarige og sammensatte smertetilstander. 2025  [cited 2026 25.august]; Available from: https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/smerte?

2.           Riseng, P.M.N., Hvor mye håp skal man gi til ME-pasienter? Fagfolk er uenige, in Aftenposten. 2026.

3.           Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for langvarig utmattelse, inkl. ME/CFS. 2026 4 February 2026 [cited 2026 2 september ]; Available from: https://www.helsedirektoratet.no/horinger/nasjonal-faglig-retningslinje-for-langvarig-utmattelse-inkl.me-cfs.

4.           Landmark, T., et al., Chronic pain: One year prevalence and associated characteristics (the HUNT pain study). Scandinavian Journal of Pain, 2013. 4(4): p. 182-187.

5.           Loge, J.H., Ø. Ekeberg, and S. Kaasa, Fatigue in the general norwegian population. Journal of Psychosomatic Research, 1998. 45(1): p. 53-65.

6.           Landmark, L., et al., Associations between pain intensity, psychosocial factors, and pain-related disability in 4285 patients with chronic pain. Scientific Reports, 2024. 14(1): p. 13477.

7.           Landmark, L., et al., Prevalence of Bodily Distress Syndrome and prediction of patient outcomes: Cohort study of 3762 individuals with persistent pain. European Journal of Pain, 2026. 30(2): p. e70212.

8.           Glette, M., et al., Chronic fatigue in the general population: Prevalence, natural course and associations with chronic pain (the HUNT pain study). European Journal of Pain, 2024. 28(10): p. 1762-1771.

9.           Wolfe, F., et al., 2016 Revisions to the 2010/2011 fibromyalgia diagnostic criteria. Seminars in Arthritis and Rheumatism, 2016. 46(3): p. 319-329.

10.        Carruthers, B.M., et al., Myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome: Clinical working case definition, diagnostic and treatment protocols. Journal of Chronic Fatigue Syndrome, 2003. 11(1): p. 7-115.

11.        van der Meulen, M.L., et al., Validity and diagnostic overlap of functional somatic syndrome diagnoses. Journal of Psychosomatic Research, 2024. 181: p. 111673.

12.        Maeland, S., et al., Diagnoses of patients with severe subjective health complaints in Scandinavia: a cross sectional study. International Scholarly Research Notices, 2012. 2012.

13.        Nilsen, S., et al., Considerations made by the general practitioner when dealing with sick-listing of patients suffering from subjective and composite health complaints. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 2011. 29(1): p. 7-12.