Klokka tikker for vaksiner

Det er et paradoks at vaksiner som er anbefalt av myndighetene venter i årevis på politiske beslutninger, før de kan tas i bruk gjennom vaksinasjonsprogram eller blåreseptordningen.

Høyre fremmet nylig et representantforslag (også kalt Dok 8-forslag) der de understreker at Norge trenger et mer effektivt og mindre byråkratisk system for vaksiner. De har foreslått en rekke tiltak, blant annet at vaksiner som anbefales av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Folkehelseinstituttet (FHI) bør innlemmes automatisk i vaksinasjonsprogram, uten å måtte gjennom politisk behandling hver gang.  I et brev til Helse- og omsorgskomiteen om Dok 8-forslaget, skriver helse- og omsorgsminister Vestre at regjeringen langt på vei deler problembeskrivelsen når det gjelder vaksiner. 

Stortinget skal behandle saken 9. juni. Helse- og omsorgskomiteen har avgitt følgende innstilling: Stortinget ber regjeringen gjennomgå og forbedre systemet for vurderinger og beslutninger om finansiering av vaksinasjonstilbud, slik at det legger til rette for raskere og mer forutsigbare beslutningsprosesser. Stortinget ber videre regjeringen styrke ordninger som kan øke vaksinasjonsdekningen i befolkningen, herunder gjennomgå rettigheter og plikter i vaksinasjonsarbeidet, vurdere videreutvikling av den automatiske påminnelsesordningen der det er relevant og gjennomførbart, og gjennomgå og vurdere hvordan fastleger, apotek og andre aktører kan bidra til bedre tilgjengelighet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Positive signaler, for all del. Alle er heldigvis enige om at vaksiner er bra: Helse- og omsorgskomiteen understreker at vaksinasjon er blant de mest effektive og godt dokumenterte tiltakene vi har i folkehelsearbeidet.

Det haster med tydeligere prioritering

Men kanskje er nettopp enigheten problematisk? Å innføre vaksiner i helsetjenesten gir ikke politisk gevinst på kort sikt, siden alle er enige. Gevinstene kommer over tid i form av færre sykehusinnleggelser, mindre sykdom, flere i arbeid og lavere belastning på helse- og omsorgstjenestene. Nylig varslet helseminister Vestre at han skal lansere 100 tiltak for å sikre nok personell til helse- og omsorgstjenestene. Vaksinasjon bør i det minste være ett av disse tiltakene.

Det tvinger seg fram hardere prioriteringer i helsetjenesten. Hardere prioritering bør bety smartere prioritering. Å nedprioritere vaksiner er ikke smart. Hver krone investert i vaksiner til voksne kan gi  opptil 19 kroner tilbake.  Helse- og omsorgskomiteen skriver i sin innstilling til Stortinget at nye vaksiner de siste tiårene har bidratt til lavere helseutgifter. En økt satsing på vaksinasjon er ikke bare riktig folkehelsepolitikk, det er også god samfunnsøkonomi.  

For å oppnå et mer effektivt system for vaksiner, mener LMI og en rekke andre aktører at det er behov for forpliktende tidsfrister, bedre sammenheng mellom myndighetenes anbefalinger og offentlig finansiering, samt en fullmaktsgrense for vaksiner, slik at beslutninger ikke forsinkes av budsjettprosessene. I tillegg bør påminnelsesordningene i voksenvaksinasjonsprogrammet utvides, slik at flere får informasjon om hvilke vaksiner som er anbefalt. Arbeidet med å gjøre vaksiner tilgjengelige på blåresept for relevante grupper må også fullføres. 

Det er positivt at en samlet Helse- og omsorgskomité er så tydelig. Men den burde være enda tydeligere om at dette haster. Slik det er nå faller vaksiner mellom alle stoler.

Når Stortinget behandler komiteens innstilling 9. juni, skulle vi ønske at vedtaket inneholdt en tidsfrist. Forebygging kan ikke fortsette å være helsepolitikkens evige venteliste. Hvis regjeringen virkelig ønsker en mer bærekraftig helsetjeneste, må vaksiner prioriteres deretter – og det må skje nå. Klokka tikker for vaksiner. Gi regjeringen en tidsfrist.

LMI representerer legemiddelindustrien, som utvikler og produserer vaksiner. Det er ikke oppgitt interessekonflikter utover dette.