Vektmedisiner knyttes til redusert spredning av kreft

I en ny studie har forskere undersøkt data fra over 10 000 pasienter med kreft i stadium I til III, som startet med GLP-1-medisiner etter at de fikk kreftdiagnosen.

Eksempler på GLP-1-analoger er for eksempel semaglutid som selges under merkenavnene Ozempic og Wegovy og liraglutid (Victoza). Resultatene for pasientene som tok denne typen medisin ble sammenlignet med en tilsvarende kontrollgruppe som brukte diabetesmedisiner av typen DPP-4-hemmere.

Studien, som blir presentert under kreftkongressen ASCO i Chicago, tyder på en sammenheng mellom bruk av GLP-1-medisiner og utvikling til metastatisk sykdom hos pasienter med kreft i tidlig stadium. 

– Dette er interessante resultater fra registerdata, sier overlege og forsker Hanna Dillekås ved Kreftklinikken på Haukeland universitetssykehus, til Dagens Medisin. 

– Ikke risikabelt 

Av syv undersøkte kreftformer, fant forskerne redusert risiko for at kreften utviklet seg til stadium IV i seks av dem. Reduksjonen var statistisk signifikant for ikke-småcellet lungekreft (NSCLC), brystkreft, tarmkreft og leverkreft. 

Det ble ikke registrert økte bivirkninger eller sikkerhetsrisikoer hos pasientene som fikk GLP-1-medisiner sammenlignet med kontrollgruppen.

Tall fra FHI: Ti prosent av alle norske kvinner i 50-årene bruker slankemedisin

Hun sier at det tidligere er publisert studier som viser redusert insidens av nyoppstått kreft hos pasienter som bruker disse medikamentene, men at frem til nå er lite påvist hos pasienter som allerede har en kreftdiagnose. 

– Det hadde vært interessant å vite om effekten var koblet til grad av vektreduksjon, eller andre faktorer.

– Ikke grunn til at si at det er en årsakssammenheng

Da en økende andel av norske pasienter bruker disse medikamentene er økt kunnskap om hvordan de eventuelt kan påvirke et kreftforløp relevant, påpeker hun. 

– Vi har ikke grunnlag for å si at det man observerer er en årsakssammenheng, det vil si at medikamentet i seg selv gir bedre prognose ved kreftsykdom, understreker hun. 

Overlegen mener at hos pasienter med sterk indikasjon for GLP-1-agonister kan man med støtte av studien si at det ikke fremstår risikabelt å bruke de, heller ikke ved kjent kreftsykdom i tidlig stadium. 

– Men resultatene bør, som forfatteren selv sier, valideres, presiserer hun. 

– Veldig spennende

Onkolog Åslaug Helland er enig med Dillekås om at det krever mer undersøkelser for å vite om resultatene holder vann eller ikke. 

– Man kan gå i ulike feller med slike studier, men det er veldig spennende, sier Helland. 

Dillekås beskriver koblingen mellom kreft og metabolisme som et interessant felt og viser til at det pågår flere prospektive studier som undersøker om GLP-1-agonister gir redusert risiko for tilbakefall. 

– Resultatene fra disse studiene, og de translasjonelle delene av studiene som vil se på mulige mekanismer bak en eventuell effekt, vil være svært nyttige når de kommer. 

Først da kan det være mulig å trekke konklusjoner om en eventuell årsakssammenheng, og om medikamentene kan ha en plass i kreftbehandling, understreker Dillekås.