Akuttbehandling eller utredning av rusutløste psykoser: En falsk dikotomi

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenester (Ukom) lanserte nylig rapporten Når rusen definerer helsehjelpen. I likhet med tidligere rapporter fra både Helsetilsynet og Riksrevisjonen, tegner den et dystert bilde av hvordan mennesker med samtidige rus- og psykiske lidelser får dårligere helsehjelp enn resten av befolkningen.

Vi vil berømme Ukom for en god beskrivelse av de utfordringene som finnes, og at de kommer med konkrete anbefalinger for hvordan tjenestene kan forbedres. Vi mener det er spesielt viktig at de setter søkelys på at mennesker med rusmiddelbruk og psykoser ikke tilbys tilstrekkelig oppfølging i etterkant av en akuttpsykiatrisk innleggelse. Rusutløste psykoser er i mange tilfeller et uttrykk for en aktuell eller fremtidig psykoselidelse (3), og varighet av ubehandlet psykose (4) er en viktig prognostisk faktor.

Her mener vi allikevel at rapporten kunne vært tydeligere. Kapittelet «Rusutløst psykose eller underliggende psykoselidelse?» innleder med følgende sitat:

«Vi ser folk komme inn med en aktiv psykose og amfetaminbruk og så klarer man ikke å dy seg og pøser på med antipsykotika og får dempet noen dager, en liten uke, og så tenker man at det var rusutløst og så ser man gjentatte ganger at man aldri kommer i havn til å finne ut av det. Hva hadde skjedd hvis vi hadde droppet disse medisinene?

Og så er det kanskje også press på antall plasser, og at vi ønsker å få håndtert pasienten så raskt som mulig. Med det resultat at disse kan gå lenge før man avdekker at det er en behandlingstrengende psykose i bunn.»

Selv om vi forstår dilemmaet, stiller vi oss kritiske til hvordan sitatet fremstiller praksisen ved medikamentell behandling. Dette kan gi inntrykk av en falsk dikotomi mellom behandling i en akutt psykotisk fase på den ene siden, og utredning og langsiktig oppfølging på den andre. Det er ikke noe prinsipielt skille mellom psykoser som er rusutløste og andre psykoser verken i retningslinjer for medikamentell behandling av psykoselidelser (5) eller ROP-retningslinjene (6). Når rapporten fremhever dette sitatet, uten å belyse problemstillingen, er vi bekymret for at dette bidrar til ytterligere forvirring på et område hvor det er behov for tydelighet.

Løsningen for å bedre oppfølgingen av mennesker med uavklart psykose og rusmiddelbruk er ikke å avvente akuttbehandling unødig, men å sørge for at også denne pasientgruppen får riktig behandling både i akuttfasen og på lengre sikt. Dette krever at vi endrer måten vi tenker rundt samspillet mellom rus og psykose (7), og hvordan vi organiserer hjelpen til denne pasientgruppen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder:

Statens helsetilsyn. Risikovurdering av tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Oslo: Statens helsetilsyn; 2016. Rapport fra Helsetilsynet 3/2016. 

Riksrevisjonen. Helse- og velferdstjenester til personer med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser. Oslo: Riksrevisjonen; 2025. Dokument 3:5 (2024−2025).

Murrie B, Lappin J, Large M, Sara G. Transition of substance-induced, brief, and atypical psychoses to schizophrenia: a systematic review and meta-analysis. Schizophr Bull. 2020;46(3):505-516. doi:10.1093/schbul/sbz102

Melle I, Johannesen JO, Friis S, et al. Early detection of the first episode of schizophrenia and suicidal behavior. Am J Psychiatry. 2006;163(5):800-804. doi:10.1176/ajp.2006.163.5.800

Helsedirektoratet. Psykoselidelser – legemiddelbehandling. Oslo: Helsedirektoratet; 2025 [oppdatert 13. jan 2025. Hentet 2. jul 2026].

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Oslo: Helsedirektoratet; 2022. IS-1948.

Bramness JG, Syse A, Rognli EB. Rusutløst psykose – en problematisk diagnose. Tidsskr Nor Legeforen. 2023;143(3). doi:10.4045/tidsskr.22.0762