Nye høye tall for transplantasjon – fem står i lungekø
Tall for organtransplantasjoner øker, og spesielt nyretransplantasjoner. Samtidig venter flere på lunger. Kronprinsessens sykdom har gjort nordmenn oppmerksom på at mange står i kø.
Det ble i fjor transplantert 428 organer hos 420 pasienter, som er det høyeste tallet på seks år. Det er særlig gjennomført mange nyretransplantasjoner med 267 utførte, som er høyeste på åtte år. Tallene er også høye for lungetransplantasjon, med 36 transplantasjoner. Det er bare én transplantasjon mindre enn i 2023, som var et toppår med 37 gjennomførte.
De ferske tallene for transplantasjoner i Norge i 2025 kommer fra Oslo universitetssykehus.
– Vi gleder oss over økt transplantasjonsaktivitet. Det er viktig å takke det dyktige helsepersonellet landet rundt, som står på natt og dag. Det er uvurderlig for alle som har fått livet i gave, sier Nikolai Raabye Haugen, styreleder i Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT).
Stiftelsen Organdonasjon sier det er fantastisk at 420 pasienter er reddet.
– Dette er mennesker som får en ny sjanse, familier som får beholde sine kjære, arbeidsplasser som får kollegaen sin tilbake. Ikke minst gir det håp til alle dem som venter på et nytt organ, sier informasjonsleder Aleksander Sekowski.
Mette-Marits åpenhet
Per 31. desember viser statistikken fra sykehuset at fire personer venter på transplantasjon for hjerte og fem venter på lunger. 39 venter på lever, 548 venter på nyre, og to venter på øyceller. Seks står på venteliste for forhold knyttet til bukspyttkjertelen.
Kronprinsesse Mette-Marits åpenhet om sin sykdom førte til et oppsving i oppmerksomheten rundt donorsaken. Rett før jul, 19. desember, ble det kjent at hun forberedes på å bli satt på liste for lungetransplantasjon. Hun lider av lungefibrose, og tilstanden har forverret seg betydelig i løpet av året.
Totalt lastet 2.000 nordmenn ned appen Donorkort de påfølgende dagene. Flere tusen har fylt ut et donorkort på Helsenorge. I tillegg går mange med kortet fysisk i vesken eller har informert nærmeste familie.
– Enorm effekt
Man står ikke på en kronologisk venteliste når man venter på et organ for en transplantasjon. For eksempel må en lunge passe med blant annet størrelse, blodtype og en rekke andre ting. Mette-Marit er heller ikke satt på liste ennå, men forberedes altså på at hun skal bli satt i kø.
– Organtransplantasjon er helt avhengig av at folk sier ja til å donere sine organer. Vi ser at nyheten om kronprinsesse Mette-Marits situasjon ga en enorm effekt på folks bevissthet og innstilling til organdonasjon, sier Sekowski i organdonasjonsstiftelsen.
– Det er vanskelig å si helt konkret hvor mange ekstra donasjoner dette har gitt, og vil gi, men vi er overbevist om at kronprinsessens åpenhet vil bidra til at flere sier ja til organdonasjon, og dermed flere liv reddes, fortsetter Sekowski.
Årsaken til at det er ganske få i dag som venter på nye lunger, er at det er skjedd mye med pasientgruppen de senere årene. Noen sykdommer er nesten forsvunnet. Samtidig blir kols-gruppen mindre. Situasjonen når det gjelder lunge-listen er spesiell nå, men stiftelsen regner med at det blir en gradvis normalisering igjen.
Kan vente i to år på nyre
Oslo universitetssykehus har fått i oppdrag å etablere en nasjonal kompetansetjeneste for organdonasjon. Det er ventet at dette vil øke donorraten en god del.
LNT er også positive til at den nye organiseringen skal bidra til å korte ned transplantasjonslisten for nyre på sikt.
– Aldri før har listen vært så lang. Det er alvorlig at så mange venter på nyretransplantasjon samtidig – når vi vet at tilgangen på organer ikke dekker behovet for transplantasjoner, sier Raabye Haugen.
– Det gjør at ventetiden blir lang. Nå er den i snitt rundt to år. Noen venter lenger, noen venter kortere. Det sier noe om at nyresvikt blir et stadig større folkehelseproblem, fortsetter han.
Blant dem som døde i 2025, var det 71 prosent som hadde sagt ja til donasjon, enten selv eller via pårørende.