Helsemyndighetene sparker beina under egen satsning

Helse Sør-Øst(HSØ) har i år innført et tak på hvor mange søknader om forskningsmidler hvert helseforetak kan sende. Dette belønner fagområdene som allerede er forskningssterke, og holder fagområder som er på vei opp, nede. Som lillebroren til lillebroren i den store sykehus-sammenhengen er vi som jobber med pasienter med rus- og avhengighetslidelser bekymret. 

Antall søknader til HSØ skal ned med 10 prosent

Beskjeden kom uten forvarsel for noen måneder siden: HSØ mottar flere søknader om forskningsmidler enn de kan rå med, og sykehusene må selv ta ansvar for å begrense antallet. I år får Oslo Universitetssykehus sende 308 søknader, og Ahus får sende 50. Helseforetakene fordeler sine tildelte søknader på divisjoner og klinikker, deretter blir det konkurranse mellom enkeltforskerne. 

Den som har mye skal få mer, og den som har lite…

Selv om det neppe er ment slik, bidrar ordningen slik den står nå konserverende. Både ved OUS og Ahus er fordelingsnøkkelen basert på tidligere forsknings- og søknadsaktivitet, henholdsvis antall sendte søknader og antall publikasjoner. Ordningen legger altså opp til at allerede forskningstunge miljøer får sende mange søknader, mens mindre fagområder som er på vei opp, holdes nede. I disse dager gjøres den første silingsrunden i sykehusene. Klinikk psykisk helse og avhengighet, som den største klinikken i OUS, får sende 18 søknader og Divisjon psykisk helse og rusbehandling ved Ahus fire. Hvor mange søknader fra fagområdet rus- og avhengighet som blir sendt er fortsatt uklart. 

Forskningsinnsatsen reflekterer ikke sykdomsbyrden

Forskningssatsningen på rus- og avhengighetslidelser står ikke i forhold til sykdomsbyrden disse lidelsene representerer for individet og samfunnet. Psykiske lidelser og ruslidelser utgjør den nest største sykdomsbyrden i Norge, målt i tapte og reduserte leveår. Mellom 5-8 prosent av befolkningen har skadelig bruk eller avhengighet av alkohol. Narkotikautløste dødsfall er den tredje hyppigste dødsårsaken for de under 50. Lidelsene rammer pårørende, og de samfunnsøkonomiske kostnadene er enorme. 

Til tross for høy samtidig forekomst av både somatiske sykdommer og psykiske lidelser, ekskluderes ofte våre pasienter fra behandlingsstudier. Det betyr at kunnskapsgrunnlaget for virksomme behandlingsmetoder er tynnere, og at vi i rus- og avhengighetsfeltet må ta ansvar for å bygge evidensgrunnlag selv. 

Denne våren ble artikkelen «Setting priorities for research in addiction» publiset i anerkjente The Lancet Psychiatry. Artikkelen tar utgangspunkt i gapet mellom de lidelsene og kostnadene rusmidler representerer, og den lave finansieringen til behandlingsforskning på dette området. Artikkelen løfter fram ti prioriterte forskningsområder, deriblant forebygging av rusmiddelrelatert død; behandling av komorbide psykiske lidelser særlig traumelidelser; persontilpasset behandling; ivaretagelse av berørte barn; tilbakefallsforebygging. 

Det foregår viktig forskning av høy kvalitet innen fagområdet rus- og avhengighet ved norske helseforetak. Fra egne miljøer kan vi trekke fram forskning på traumer, smerte, e-behandling for alkohol, substitusjonsbehandling med amfetamin og heroin, arbeidslivsdeltagelse for personer med rusmiddellidelser, craving og rus og psykose. Noen av prosjektene er egeninitierte, og flere utføres sammen med gode kolleger i andre foretak og regioner. Det er randomiserte kontrollerte studier, observasjonelle studier, kvalitative studier, og register-basert epidemiologisk forskning. Vi egenfinansierer og samarbeider, og skaper resultater med det vi har. Vi er ivrige og ønsker å bidra, men vi behøve gode finansielle rammer. 

Drahjelp ønskes – som et minimum likestilte konkurransevilkår

Tverrfaglig Spesialisert Rus- og avhengighetsbehandling (TSB) ble en del av spesialisthelsetjenesten som et eget fagområde i 2004. Sammenliknet med somatiske fagområder og psykisk helsevern har vi hatt kort tid på å bygge en struktur for forskning integrert i klinikk. TSB har, relativt sett, få behandlere med forskerkompetanse, få stillinger dedikert til forskningsinfrastruktur , og få delte stillinger mellom universitetet og sykehuset. I tillegg har TSB lite industrisponset forskning. 

Samtidig har helsemyndighetene pekt ut rus- og avhengighet som et satsningsområde for forskning, og ulike retningslinjer og veiledere har pekt på behovet for økt evidensgrunnlag for behandling.  Per i dag er under 1 prosent av pasientene i TSB inkludert i klinisk forskning. Vi er langt unna det nasjonale målet på 5 prosent. 

TSB behøver strategiske føringer for forskningsressurser som løfter et ungt fagfelt. Vi behøver drahjelp. Den nye ordningen fra HSØ trekker motsatt vei. 

Ingen oppgitte interessekonflikter