Mistanken var ikke et forskningsfunn
Mykletun og Østby svarer på vårt innlegg i Dagens Medisin, og svaret inneholder den viktigste avklaringen i hele denne debatten. De skriver nå selv at deres forskning «ikke kan bevise juks», og at mistanken om feilbruk «ikke hviler på bevis, men på en rekke indisier».
Annonse kun for helsepersonell
Forskningen dokumenterer ikke juks, og den kan ikke avgjøre om takstvilkårene var brutt i den enkelte konsultasjonen. Mistanken var ikke et forskningsfunn. Den var en fortolkning av funnene. Spørsmålet om forskningen dokumenterer juks, er dermed avklart. Spørsmålene om hvordan målet er konstruert, og hva det faktisk kan brukes til, står derimot fortsatt ubesvart.
Så til tonen, for der har de rett i noe viktig. Emneknagger om prostitusjon og insinuasjoner om bestilt forskning hører ikke hjemme i noen debatt. Vi fordømmer dem uten forbehold, uansett hvem de kommer fra, og de kom ikke fra vårt innlegg. Forskere skal kunne studere allmennpraksis, også kritisk, uten å møte personangrep. Der har de vår fulle støtte. Og støtten gjelder begge veier: Fem tusen fastleger skal også kunne møtes med belegg i stedet for antydninger.
Vårt innlegg stilte tre konkrete metodespørsmål. Er konsultasjonsvarigheten i analysene klokket, eller beregnet som avstanden fra én konsultasjonsstart til den neste? Kan et slikt mål, med forfatternes egne forbehold, bedømme enkeltkonsultasjoner, slik tallet om «hver fjerde tidstakst» forutsetter? Og hvordan skiller metoden Mykletuns eget eksempel på legitim takstbruk, pasienten som tok blodprøver mens legen så en annen pasient, fra det som antydes å være juks? Å kalle disse spørsmålene «selektiv metodekritikk» er en karakteristikk, ikke et svar. Spørsmålene er enkle, og vi kommer til å stille dem til de er besvart.
Til slutt, Helfos kontrollprosjekt. Det ønsker vi velkommen, og vi ber om det motsatte av taushet: Publiser omfang, metode og funn. En forsvarlig journalgjennomgang kan undersøke hva som faktisk skjedde i konsultasjonen, og om dokumentasjonen oppfylte takstvilkårene. Finner den feilbruk, skal feilbruk møtes med kontroll og reaksjon, slik det skal i alle systemer. Det er nettopp vårt poeng: Fastleger skal tåle kontroll, og kontroll krever valide instrumenter. Avstanden mellom to registrerte starttidspunkter kan ikke alene avgjøre hva som skjedde i rommet.
Én setning i innlegget deres registrerer vi med glede: at legene bør betales for tid med pasientene. Der er vi enige, og det er et viktig felles utgangspunkt. Da gjenstår bare å forklare hvorfor betalingen for de vanligste lange konsultasjonene ble nesten halvert 1. juli. Det spørsmålet går til helseministeren. Vi står utenfor Stortinget 18. august med det.
