Når alternativet til KI ikke er tolk, men stillhet

I debatten om kunstig intelligens i helsevesenet snakker vi ofte om risikoen ved å ta i bruk ny teknologi. Vi diskuterer feil, bias, personvern og pasientsikkerhet. Det er viktige diskusjoner. Langt sjeldnere snakker vi om risikoen ved å la være.

Før sommeren ble KI-basert sanntidsoversettelse gjort tilgjengelig for sykehusene i Helse Sør-Øst. Som en del av innføringsprosjektet har et lite utvalg helsepersonell testet teknologien i møte med pasienter som ikke snakker norsk. Deres opplevelse gir grunn til både optimisme og ettertanke.

For det første: Teknologien er ikke perfekt.

Klinikerne rapporterer om feiloversettelser, utfordringer med dialekter og situasjoner der samtalen blir for kompleks til at verktøyet fungerer godt nok. Ingen av dem ønsker i dag å erstatte profesjonelle tolker. Ved sensitive samtaler, komplekse vurderinger og planlagte møter er kvalifisert tolk fortsatt den beste løsningen.

Likevel beskriver de verktøyet som en svært verdifull ressurs, noe som kan virke som en selvmotsigelse.

Hva er alternativet i praksis?

Svaret ligger i hva alternativet faktisk er i den kliniske hverdagen.

I helseforvaltningen diskuterer vi ofte teknologi opp mot en idealtilstand. Men klinikernes hverdag er sjelden ideell. Når en sykepleier, ergoterapeut, lege eller sosionom trenger å gi en viktig beskjed på ettermiddagen, få svar på et spørsmål eller avklare noe før utskrivelse, er alternativet sjelden at en profesjonell tolk står klar.

Alternativet er ofte å vente.

Eller å utsette.

I noen tilfeller å la være.

En av klinikerne formulerte det treffende: Med tilgang til sanntidsoversettelse tror hun helsepersonell faktisk kommer til å kommunisere mer med pasientene. Ikke fordi teknologien er bedre enn tolk, men fordi kommunikasjon som tidligere ikke fant sted, nå blir mulig. Dette er et viktig perspektiv.

Risikoen vi sjelden snakker om

Pasientsikkerhet handler ikke bare om risikoen ved feilinformasjon. Den handler også om risikoen ved manglende informasjon. Ved innføring av nye digitale løsninger, er vi flinke til å kartlegge hvilke risikoer de kan medføre. Vi vurderer blant annet informasjonssikkerhet, personvern og juridiske krav før løsningene tas i bruk.

Men spørsmålet vi sjeldnere stiller, er:

Hva er risikoen ved dagens praksis?

Hva er konsekvensen når pasienten ikke får stilt spørsmålene sine? Når viktig informasjon utsettes til neste tolkesamtale?

Når helsepersonell i frustrasjon tyr til løsninger som Google Translate fordi de mangler tilgjengelige og godkjente alternativer?

Ansvarlig digitalisering må handle om begge deler.

Tillit handler ikke om feilfrihet

Tilbakemeldingene avdekket også noe annet interessant. Klinikerne mistet ikke tilliten til verktøyet selv om de oppdaget feiloversettelser. Tvert imot. Forklaringen var at teknologien gjorde det mulig å oppdage feilene. Gjennom tilbakeoversettelse kunne de kontrollere hva som faktisk ble kommunisert. Oversettelsen ble ikke tatt for gitt. Den ble undersøkt, vurdert og korrigert. Dette utfordrer en vanlig antakelse om at tillit til kunstig intelligens handler om feilfrihet. Kanskje handler tillit i større grad om transparens.

Flere klinikere beskrev faktisk situasjoner der de opplevde større kontroll over kommunikasjonen enn de gjør ved bruk av tolk. Ikke fordi teknologien nødvendigvis oversatte bedre, men fordi den gjorde kommunikasjonen mer etterprøvbar.

Det betyr ikke at vi skal erstatte tolk med KI.
Men det betyr at vi må diskutere teknologien opp mot de faktiske alternativene helsepersonell har i hverdagen.

De erfaringene som nå kommer fra klinikken, reiser også et større spørsmål. Dagens regelverk for bruk av tolk er utviklet før sanntidsoversettelse ble en reell mulighet. Ingen ønsker å svekke pasientenes rettigheter eller erstatte tolker der de er nødvendige, men det vil fremover være viktig at vi er villige til å lære underveis og la erfaringene fra klinisk bruk bidra til å forme veien videre.

Den største risikoen

Det mest realistiske bildet som tegner seg i dag, er et helsevesen der profesjonell tolk og KI-basert språkstøtte utfyller hverandre. Tolk i de situasjonene som krever menneskelig skjønn, kulturforståelse og komplekse samtaler. KI i de mange små møtene der kommunikasjon i dag ofte uteblir.

For helsepersonell handler dette ikke først og fremst om teknologi. Det handler om kommunikasjon. Om muligheten til å gi trygg informasjon når behovet oppstår. Om å kunne møte pasienter med verdighet og forståelse også når språkbarrieren er stor.

Og kanskje viktigst av alt: Om å erkjenne at ansvarlig digitalisering ikke bare handler om risikoen ved å ta i bruk teknologi, men også om risikoen ved å la være.

Ingen oppgitte interessekonflikter.